Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:330 (2005-2006)
Innlevert: 11.01.2006
Sendt: 11.01.2006
Besvart: 17.01.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Stadig flere eldre blir utstøtt fra arbeidslivet. Utstøting må forebygges og arbeidsledige eldre må bistås i jakten på nytt arbeid. Klassekampen forteller 10. januar 2006 om eldre arbeidsledige som opplever uverdig behandling hos Aetat. Aetat skal behandle sine brukere med respekt, behandle saker individuelt og stille krav som er forenelige med helse, kompetanse og om mulig også med den enkeltes ønsker.
Hvordan vil statsråden forhindre utstøting av eldre arbeidstakere, og hvordan mener han Aetat bør behandle denne gruppen?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er mange eldre som faller ut av arbeidslivet. Dette er et problem som jeg som statsråd tar svært alvorlig og som jeg vil arbeide aktivt for å forebygge. Årsakene er sammensatt og en må derfor møte dette problemet med mange ulike midler.
Regjeringen ønsker at vi skal ha en god alderspensjon og gode ordninger for de som av helsemessige eller andre årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. Vi arbeider nå med å følge opp pensjonsforliket. Som ledd i dette vil vi utarbeide en førtidspensjonsordning for alle over 62 år. Samtidig er det viktig for samfunnet at velferdsordningen ikke utformes på en måte som gjør at det den enkelte vinner lite eller ingenting på å velge arbeid framfor pensjon.
Arbeidsmiljøloven inneholder forbud mot diskriminering på grunnlag av alder. Arbeidsmiljøloven pålegger også arbeidsgiver å drive systematisk helse, miljø og tryggingsarbeid og å legge til rette, så langt det er mulig, for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Loven inneholder videre bestemmelser som gir rett til redusert arbeidstid eller fleksibel arbeidstid dersom arbeidstakeren har behov for det.
Regjeringen samarbeider med partene i arbeidslivet om seniorpolitikken, blant annet for å motivere godt voksne arbeidstakere til å fortsette i arbeid fram til ordinær pensjonsalder og for å motivere arbeidsgiverne til å rekruttere og holde på eldre arbeidstakere. Dette skjer gjennom videreføring av Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv og samarbeid med partene gjennom Senter for seniorpolitikk.
Gjennom arbeidet med en ny arbeids- og velferdsforvaltning blir det lagt et grunnlag for å yte bedre og mer effektive tjenester. Et hovedsiktemål med reformen er å få aktuelle brukere raskere inn i aktive, arbeidsrettede prosesser. Flere skal tilbakeføres til arbeid eller aktiv virksomhet slik at færre har trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. De som trenger det skal få en rask og helhetlig behovsavklaring, et samordnet tjenestetilbud og individuell og tett oppfølging. Videre skal brukere med behov for langvarig og samordnet bistand få en individuell plan og en kontaktperson/koordinator.
I den siste tiden har det blitt reist kritikk mot Aetats håndtering av eldre arbeidssøkere. Etaten har tatt kritikken på alvor og det er iverksatt tiltak for å endre uønsket praksis. Aetat har opplyst til meg at den har foretatt en grundig gjennomgang av de krav etaten stiller til aktivitet, samt sine rutiner for kommunikasjon. Denne gjennomgangen har ført til en presisering av rutinene både for hvordan kommunikasjonen med den enkelte arbeidssøker skal skje og om at de aktivitetskrav som stilles skal være tilpasset den enkelte. For å sikre god service til arbeidssøkeren har Aetat utarbeidet minimumsstandarder for kvaliteten på oppfølgingsarbeidet. Disse minimumsstandardene skal implementeres i Aetat i løpet av februar 2006.
Et grunnprinsipp i samhandlingen mellom Aetat og brukerne er at samhandlingen skal bygge på individuelle vurderinger av brukernes behov. Dette betyr at den enkelte brukers situasjon skal legges til grunn - herunder brukerens alder. For eksempel vil Aetat normalt ikke vurdere tungt manuelt arbeid som aktuelt for eldre arbeidssøkere.
Noen arbeidsgivere har fordommer mot eldre arbeidstakere, og lar dem derfor ikke slippe til i bedriften. Aetat kan gjøre adgangen lettere ved hjelp av ulike arbeidsmarkedstiltak som for eksempel praksisplass og lønnstilskudd. Dette fører i mange tilfeller til et videre arbeidsforhold med bedriften.
Regjeringen arbeider med en egen stortingsmelding om seniorpolitikk. Denne vil blant annet beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet for seniorene og gå gjennom forskningen om årsaker til utstøting av seniorer samt vurdere seniorpolitiske tiltak. Vi ønsker på denne måten å forsterke fokuset på utfordringene og mulighetene for eldre arbeidssøkere og arbeidstakere.