Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:352 (2005-2006)
Innlevert: 16.01.2006
Sendt: 16.01.2006
Besvart: 25.01.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Målet i eldreplanen var 25 pst. dekning av sykehjemsplasser/omsorgsboliger med heldøgnspleie/omsorg. Målet er langt fra nådd, og i dag rapporterer kommunene inn omsorgsboliger uten heldøgnsbemanning til statistikken. Dette gir et galt inntrykk, da mange av beboerne kun mottar vanlig tjeneste fra åpen omsorg. Det er viktig at kravet om heldøgnsbemanning opprettholdes for de omsorgsboligene som tas med i denne statistikken.
Vil statsråden endre rapporteringsrutinene slik at den opprinnelige måloppnåelsen synliggjøres?

Begrunnelse

I dag ser dessverre mange kommuner at de ikke har oppfylt målet i eldreplanen om 25 pst. dekning av sykehjemsplasser eller omsorgsboliger med heldøgnspleie og omsorg. Intensjonen om at de eldre skal få mulighet til å bo i eget hjem så lenge de selv ønsket det er et mål å strekke seg mot, men realiteten er at de fleste eldre ikke har noe eget valg. Veldig mange står på venteliste til å få en tilrettelagt bolig, og veldig mange som har veldig dårlig helsetilstand ønsker en fast sykehjemsplass uten å få det. Det er kommunene som bestemmer om og når det skal tildeles en omsorgsbolig, og det er også kommunen som bestemmer når den pleietrengende skal få en sykehjemsplass. Terskelen for å få tildelt omsorgsbolig er veldig høy, og beboerne er ofte helsemessig veldig dårlige. Heldøgnsbemannede omsorgsboliger kan for mange være et godt alternativ til sykehjem, men det har vist seg at kommunene, for å spare penger i stor grad velger å ikke ha døgnbemanning. Det vil med andre ord si at mange som i dag bor i en omsorgsbolig mottar nøyaktig samme hjelpen som om de bodde i en annen bolig. Det var ikke meningen den gangen eldreplanen ble laget at ubemannede boliger skulle regnes med blant de 25 pst., og det gir et galt bilde av kvaliteten og effektiviteten på tjenestene. Når en kommune melder om 23,5 pst. dekningsgrad for institusjon og (bemannet)omsorgsbolig for eldre over 80 år, ser det ut til at de snart har nådd målet. Realiteten i dette tilfelle er at kun er ca. 16 pst. av dekningsgraden som er bemannede sykehjemsplasser/omsorgsboliger, og det mangler 9 pst. og ikke 1,5 pst. før målet er nådd. Resten av boligene har ikke døgnbemanning selv om beboerne er sterkt pleietrengende.
Når man måler hvordan effektiviteten av omsorgstjenesten i denne kommunen er kan man også bli lurt av statistikken. Det ser ut som om de ivaretar ca. 3 500 innbyggere over 80 år med en dekningsgrad på sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger på 23,5 pst., i tillegg til den bemanningen de bruker i åpen omsorg. Realiteten er at denne kommunen har ca. 16 pst. dekningsgrad med døgnbemanning i tillegg til de ressursene de bruker i åpen omsorg. Dette forklarer kommunen med at de har lov å ta med ubemannede boliger i denne statistikken hvis kommunen kan tilby pleietjenester hele døgnet. Det må høre til unntakene at en kommune ikke har døgnbemannet åpen omsorg, hvis det i det hele tatt finnes, så dette høres underlig ut. Det er viktig at statistikkene gir et nyansert og riktig bilde av kvaliteten på eldreomsorgen, og at dårlig måloppnåelse ikke usynliggjøres slik dagens rapporteringsrutiner legger opp til.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg finner det først nødvendig å minne om noen historiske forhold. Handlingsplan for eldreomsorgen hadde som hovedmål "å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester som en følge av at det er blitt flere eldre". Hovedpunktene i den opprinnelige handlingsplanen var, ifølge St.meld. nr. 50 (1996-97), å få til 6 000 flere årsverk til hjemmetjenestene, 7 200 nye omsorgsboliger, 6 000 flere ensengsrom, 6 400 flere plasser med heldøgns pleie og omsorg i sykehjem og omsorgsboliger og utskifting av 4 800 nedslitte institusjonsplasser.

For disse tallfestede mål la handlingsplanen blant annet til grunn et beregnet behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig, svarende til ca. 25 pst. av befolkningen 80 år og eldre, som et landsgjennomsnitt med kommunale variasjoner. Dette beregnede behovet la til grunn en forutsetning om at hjemmetjenestene ble godt utbygd. Denne 25 pst.-beregningen begynte imidlertid å leve sitt eget liv både i kommunene og i Stortinget, og enkelte oppfattet dette som et mål eller norm for utbyggingen. Handlingsplanen ble flere ganger utvidet på investeringssiden, og i St.meld. nr. 31 (2001-2002) om avslutningen av handlingsplanen ble dette til slutt operasjonalisert slik "at alle kommuner som har søkt om det, gjennom handlingsplanen skal få mulighet til å bygge opp et tilbud om heldøgns pleie- og omsorg svarende til 25 pst. av befolkningen over 80 år, enten dette gis i sykehjem, aldershjem eller omsorgsbolig".

Det ble imidlertid klart understreket at en slik dekningsgrad ikke var å betrakte som et normtall eller en minimumsstandard. Til det er behovet i norske kommuner for forskjellige, blant annet på grunn av avstander og store forskjeller i alderssammensetning og levealder.

Det er bemanningsfaktoren og ikke boformen som er avgjørende for muligheten til å gi heldøgns tilbud. Derfor er det først og fremst de 12 000 nye årsverkene som har kommet som et resultat av handlingsplanen som må være utgangspunkt for vurderingen av heldøgnskapasiteten. Som vi vet, ble handlingsplanen utvidet flere ganger på investeringssiden uten en tilsvarende utvidelse på personellsiden. Med rette er det derfor sagt at det er blitt for mange omsorgsboliger uten omsorg.

Nå står imidlertid omsorgsboligene der, og for å gjøre dette tilbudet til et godt supplement og troverdig alternativ til institusjonsomsorg, må vi bygge ut personellsiden i hjemmetjenestene ytterligere. Det må bli mer omsorg i omsorgsboligene. Etter at personellutbyggingen nesten har stoppet opp de siste årene, har Regjeringen derfor tatt nytt grep i forhold til kommuneøkonomien og lagt til rette for en utbygging av ytterligere 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten. Dette er nødvendig både for å ta igjen det forsømte og gjøre pleie- og omsorgstilbudet robust nok til å møte de utfordringer denne sektoren står overfor i årene som kommer.

Jeg vil til slutt understreke at det er den enkelte brukers individuelle behov, utredet og vurdert på faglig grunnlag, som først og fremst skal bestemme omfanget av tjenestetilbudet, enten dette blir gitt i sykehjem, aldershjem, omsorgsbolig eller eget hjem. Brukerne skal selv kunne påklage de vedtak som fattes, og tilsynsmyndighetene skal følge med på at det tilbudet som gis er tilstrekkelig og faglig forsvarlig.

Jeg ser fram til at det nye statistikksystemet IPLOS blir innført fullt ut i løpet av året. Alle kommuner vil i løpet av våren få plikt til å rapportere både antall beboere i institusjon og boform med heldøgns omsorgstjenester og hvilket tjenestetilbud tjenestemottakerne får i omsorgsbolig og eget hjem. I forhold til planlegging og utbygging av tjenestetilbudet må vi følge med på utviklingen og skaffe oss oversikt gjennom bedre data og statistikk på dette området. IPLOS vil være et svært viktig virkemiddel for dette.