Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:366 (2005-2006)
Innlevert: 19.01.2006
Sendt: 19.01.2006
Besvart: 26.01.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Hvilke ytterligere tiltak vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet sette i verk for å finne en løsning slik at en unngår unødvendig opphold mellom ulike stønader?

Begrunnelse

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Arbeids- og sosialdepartementet ble det foreslått at vedtaksperioden for attføringspenger når attføringssak av helsemessige årsaker tilbakeføres for vurdering av andre trygdeytelser, utvides fra 8 til 16 uker. Hensikten er å unngå brudd i utbetaling av livsoppholdsytelse mens personen vurderes for andre ytelser. 16 uker tilsvarer trygdeetatens normtid for behandling av søknad om uføreytelser. Likevel får jeg henvendelser om at saksbehandlingstiden, særlig for uføreytelser, er lengre enn 4 måneder og dermed fører til opphold mellom ytelser og dermed tap av livsoppholdene inntekt. For mange er dette forståelig nok en stor belastning.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Saksbehandlingstiden for ytelser etter folketrygdloven vil kunne variere betydelig. For noen av ytelsene, særlig for uføreytelser, vil behovet for utredning, innhenting av opplysninger og vurdering for enkelte saker kreve omfattende arbeid og tid fordi sakene er kompliserte. En god kvalitativ saksbehandling i de kompliserte sakene tilsier at saksbehandlingen kan ta noe lengre tid enn normtiden for saksbehandlingen i trygdeetaten. Normtidene angir mål for behandlingstider for de aller fleste mer normale saker.
I trygdeetaten og Aetat foregår det et kontinuerlig arbeid for å gi kvalitativt god behandling av søknadene, herunder at de skal behandles så raskt som mulig gitt en tilfredsstillende kvalitet ellers. Rask saksbehandling er viktig for brukerne. I tillegg er det viktig at personer ikke blir gående for lenge på ytelser de ikke bør ha og at de eventuelt kommer over på rett ytelse. Det er således både behov for å kunne forlenge inntektssikringen i visse typer saker i påvente av vurdering av annen ytelse og å ha begrensninger på slike forlengelser for unngå unødig bruk av midler og å motivere både bruker og etatene til rask og god saksbehandling.
Når den nye arbeids- og velferdsetaten blir etablert 1. juli 2006, vil vi etter hvert få en mer brukerrettet, helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. En av begrunnelsene for reformen er å unngå at brukerne blir "kasteballer" mellom ytelser og etater. Det vil bl.a. bli etablert en førstelinjetjeneste med et kommunalt/statlig arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Forholdene vil da ligge bedre til rette for å ivareta brukernes samlede behov for bistand, og unngå unødvendig opphold mellom ulike stønader. Det vil bli enklere å gi råd om hvilken livsoppholdsytelse brukeren bør søke om og når dette bør skje.
I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, som er planlagt lagt fram i oktober 2006, vil regelverket for livsoppholdsytelsene bli vurdert bl.a. med sikte på å få en bedre sammenheng mellom ytelsene. Vi vil herunder se på om noen av dagens ytelser bør slås sammen.