Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:368 (2005-2006)
Innlevert: 19.01.2006
Sendt: 19.01.2006
Besvart: 25.01.2006 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I tirsdagens utgave av Fædrelandsvennen er det en artikkel om politikritikk av forsvarsadvokater. Det hevdes blant annet at enkelte forsvarsadvokater ikke ivaretar sine egne klienter full ut, mens det indirekte fremkommer at det muligens foreligger andre motiv.
Deler statsråden den bekymring som politiet her fremmer, og som i ytterste konsekvens rammer de kriminelle utover det som er nødvendig?

Begrunnelse

Det hevdes fra politihold og fra advokat Ben Fegran at de kriminelle går glipp av mulig strafferabatt fordi deres respektive forsvarsadvokater forhindrer dette med aktive grep. En annen konsekvens er at rettssakene blir dyrere, at saksbehandlingstiden økes i tillegg til at tidsfaktoren kan være avgjørende i forhold til vitners og andres evne til å huske hendelsesforløpene. Slik sett bør det være i de flestes interesse at saker gjøres opp så raskt og effektivt som mulig.
Imøteser Deres svar med interesse.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Det er enhver advokats sentrale oppgave å ivareta sine klienters interesser. Generelt kommer dette prinsippet til uttrykk i de etiske regler for advokater. "Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser." Når det gjelder spørsmålet om en klient skal forklare seg for politiet er også nærmere retningslinjer gitt i Advokatforeningens retningslinjer for forsvarere, som forutsettes lagt til grunn av alle advokater som er medlem av Advokatforeningen. Her fremgår det at "Forsvareren må gi klienten råd om det vil være i hans interesse å forklare seg for politiet, og om forsvareren i så fall skal være tilstede under avhørene".

Advokatene/forsvarerne har en sentral posisjon under etterforskningen og ved gjennomføringen av straffesaker. Denne rollen er avhengig av tillit. Det er derfor alvorlig dersom advokatenes hederlighet eller integritet trekkes i tvil. Det er avgjørende at de arbeider innenfor de rammer som lovgivning og etiske regler setter og uten tanke på personlig fordel eller risiko eller andre utenforliggende hensyn. Jeg vil derfor følge med i utviklingen og mener det er viktig å hindre at det økonomiske fokus i advokatbransjen får dominere på bekostning av grunnleggende etiske forpliktelser.

Tilståelsesrabatten skal oppmuntre siktede personer til å tilstå og dermed legge til rette for en raskere og mindre ressurskrevende straffesaksbehandling. Både politi og påtalemyndighet har et ansvar for at det informeres om ordningen med tilståelsesrabatt på et så tidlig tidspunkt som mulig av etterforskningen.

Forsvareren skal i enhver sak vurdere hva klienten vil være best tjent med. Et generelt prinsipp om at man alltid skal nekte å forklare seg for politiet, eventuelt aldri tilstå noe, oppfattes derfor å være i strid med forsvarerrollens grunnleggende utgangspunkt. Dersom advokatene/forsvarene enten generelt eller konkret tilsidesetter klientenes interesser på bekostning av "egne interesser", slik det antydes i avisartikkelen, er dette bekymringsfullt. Dersom slike tilfeller medfører at en eller flere tiltalte får lengre straff enn de ellers kunne fått, krever det strakstiltak og jeg har notert at det fremkommer av avisartikkelen i Fædrelandsvennen at politimester Bjørn Hareide i det aktuelle tilfellet vil ta problemet opp med forsvarsadvokatene for å finne en løsning. Dette er positivt og jeg ser derfor ingen grunn til å gå inn i den konkrete saken. Verken den enkelte advokat eller advokatstanden for øvrig bør imidlertid ta lett på den kritikk som fremsettes fra politiets side i denne saken.

I likhet med i fjor, vil tilståelsesrabatten være tema på et fellesseminar mellom Kompetanseutvalget for dommere, Advokatforeningen og Etterutdanningsrådet for Den høyere påtalemyndighet. Denne typen seminarer bidrar til å skape en felles kultur og forståelse for at alle aktørene har ansvar for å bidra til en mest mulig effektiv og korrekt straffesaksavvikling innenfor rammen av de roller de enkelte aktører har og de interesser de er satt til å ivareta.

Jeg vil for øvrig ta den aktuelle problemstillingen med meg i det videre arbeid i Justisdepartementet. I denne forbindelse vises det til at Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av Advokatkonkurranseutvalgets innstilling i NOU 2002:18 Rett til rett. Dette arbeidet inkluderer blant annet en gjennomgang og vurdering av de regler som gjelder for advokatene hva gjelder tilsyns- og disiplinærsystemet. Reglene for utstedelse og eventuell inndragning av advokatbevilling må også gjennomgås og vurderes i denne sammenheng. Justisdepartementet vurderer for tiden også mulige endringer i straffeprosessloven med sikte på både å øke oppmerksomheten om og bruken av tilståelsesrabatt og tilståelsesdom.