Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:379 (2005-2006)
Innlevert: 20.01.2006
Sendt: 23.01.2006
Besvart: 10.02.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Ifølge årsrapport 2005 fra Pasientombudet i Nord-Trøndelag har sykehusene i nevnte fylke fortsatt lang vei å gå før det kan sies at slagordet "Pasienten i fokus" blir etterlevd. Alt for mange pasienter blir møtt med liten respekt og forståelse, samt at nedfelte pasientrettigheter blir brutt.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette, slik at pasientene kan føle seg trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Pasientombudet har en viktig funksjon innen spesialisthelsetjenesten. Representanten Eriksson nevner spesielt elementer fra Pasientombudet i Nord-Trøndelag sin årsrapport for 2005. Helse Midt-Norge har opplyst til meg at pasientombudet inviteres inn i Helse Nord-Trøndelags kvalitetsutvalg for å legge fram sin rapport. Pasientombudet ses på som en viktig medspiller for å bedre kvaliteten på tjenestene og sikre pasientenes rettigheter. Foretakets øverste organ, styret, får også rapporten til orientering. Pasientombudets årsrapport i Nord-Trøndelag blir altså tillagt vesentlig vekt.

Helse Nord-Trøndelag skårer svært høyt i undersøkelser av pasientenes tilfredshet, og ifølge Helse Midt-Norge gjennomfører helseforetaket systematisk opplæring i lover og forskrifter som omhandler spesialisthelsetjenesten, herunder også hvilke rettigheter pasientene har. Foretaket har et system med internrevisjoner for å sikre at pasientrettighetene faktisk blir ivaretatt. I tillegg legger Helse Nord-Trøndelag betydelig vekt på vurderinger fra eksterne instanser, slik som pasientombudet, i den hensikt å bruke innspillene aktivt i forbedringsarbeid.

Til tross for et kraftig fokus på kvalitet i bred forstand, oppstår situasjoner i sykehus som avviker fra det planlagte. Mindre alvorlige avvik behandles internt i foretakene, mens ved mer alvorlige avvik går saken til tilsynsmyndighetene for videre vurdering. Helse Nord-Trøndelag arbeider aktivt med å videreutvikle en god meldekultur og grundig avviksbehandling, fordi dette reduserer muligheten for at lignende episoder inntreffer igjen.

Helsetilsynet i fylkene har foreløpig mottatt få klager fra pasienter over mangelfull oppfyllelse av rettigheter. Statens helsetilsyn bekrefter imidlertid overfor departementet at det fortsatt er store mangler i oppfylling av de ulike rettigheter i pasientrettighetsloven. Dette dokumenteres gjennom planlagt tilsyn, gjennom behandling av henvendelser til tilsynsmyndigheten og gjennom behandling av klager til Helsetilsynet over manglende oppfyllelse av rettigheter.

Helsetilsynet gjennomførte i 2003 tilsyn ved medisinske poliklinikker ved 50 sykehus, Helsetilsynets vurdering er at det fortsatt bør fokuseres på rettigheter knyttet til vurderingstid og individuell plan. Dessuten bør pasientene sikres informasjon om rett til ny vurdering (second opinion) og fritt sykehusvalg.

Min vurdering er at det er god grunn til å følge dette området nøye, og jeg har gitt dette området oppmerksomhet i min styring av regionale helseforetak. I bestillerdokumentet til regionale helseforetak har jeg gitt klare styringsbudskap for 2006 i forhold til to av pasientrettighetene - rett til nødvendig helsehjelp, og individuell plan. Dette er to rettigheter som jeg mener er viktige å få til en forbedring på, og der jeg har stilt krav til at regionale helseforetak endrer dagens praksis. Kravene i bestillerdokumentet for 2006 er følgende:

- Regionale helseforetak skal sørge for at alle som har rett til individuell plan, og ønsker det, får tilbud om det.

- Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal prioriteres foran pasienter uten rett.

- Hvert regionalt helseforetak skal gjennomgå tildelingen av rett til nødvendig helsehjelp i egne helseforetak og iverksette tiltak som sikrer mer enhetlig tildeling av rett til nødvendig helsehjelp innfor egen region. Regionale helseforetak skal i tillegg samarbeide med hverandre om å harmonisere tildelingskriteriene mellom regionene.

Dette er konkrete styringskrav som kommer i tillegg til det generelle ansvaret regionale helseforetak har for å sørge for at sykehusenes håndtering av pasienter er i samsvar med lov og forskrifter.

For 2006 har departementet også gitt Sosial- og helsedirektoratet viktige oppgaver i forbindelse med pasientenes rettigheter. I tildelingsbrevet for 2006 er direktoratet gitt i oppdrag å avdekke eventuelle forskjeller mellom regionene i utviklingen av tilbudet til pasientene, herunder variasjoner i tilbud til ulike pasientgrupper, ventetider, bruk av pasientrettigheter, og tildeling av tidsfrist. Direktoratet er dessuten gitt i oppdrag å følge med i hvordan pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften tolkes og praktiseres. Direktoratet er i denne sammenheng bedt om å gi sin vurdering av hvordan rett til vurdering og rett til nødvendig helsehjelp fungerer, herunder om de benyttes som prioriteringsverktøy. Gjennom disse styringskravene, og gjennom helseforetakenes, direktoratets og Helsetilsynets arbeid mener jeg at det er lagt et godt løp for oppfølging og informasjon om hvordan pasientenes rettigheter følges opp i praksis.