Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:380 (2005-2006)
Innlevert: 20.01.2006
Sendt: 23.01.2006
Besvart: 06.02.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Sokn bomstasjon, som ble etablert for å finansiere Rennfast-utbyggingen, skal nå opprettholdes for å delfinansiere Finnfast-utbyggingen. Forlengelsen av finansieringen vil skje i en periode etter at Rennfast er nedbetalt, og før bygginga av Finnfast tar til. Dette har skapt mange, krasse reaksjoner blant innbyggerne på Rennesøy.
Har statsråden vurdert lovligheten av å opprettholde Sokn bomstasjon sett i forhold til bompengeforskriften og gjeldende rettspraksis i EU?

Begrunnelse

Samferdselsdepartementet skal ha bestemt seg for å videreføre bomstasjonen på Sokn, som ble opprettet for å finansiere Rennfast-prosjektet. Bomstasjonen skal nå delfinansiere Finnfast-prosjektet. Dette skjer etter at det er igangsatt et avviklingsprosjekt av Sokn bomstasjon, siden Rennfast er fullfinansiert. Avviklingen har kommet så langt at brukere av bombrikker har fått brev om at de nå kan innløse brikkene. Nyheten om at bomstasjonen nå likevel blir stående oppleves av befolkningen på Rennesøy som et gedigent løftebrudd. Hver passering i bomstasjonen koster 90 kr, og utgjør en stor kostnad for innbyggerne. Mange argumenterer også for at det er lovstridig å opprettholde Sokn bomstasjon for å finansiere Finnfast.
I en utredning bestilt av Rennesøy kommune, konkluderer jusprofessor Ola Mestad med at det er ulovlig å finansiere en avstikker fra hovedsambandet med de samme inntektene. Praksis i EU-domstolen er at det skal være en sammenheng mellom bompengene og kostnadene ved å bygge, drive og utvikle den strekningen som bompengene blir oppkrevd på.
Finnfast er ikke en direkte forlengelse av vegen som går gjennom Rennfast, som er en gjennomfartsåre. Finnfast vil i stedet være en sideveg/endestasjon i forhold til E39 som går gjennom Rennfast.
Rennfast og Finnfast ble vedtatt med 16 års mellomrom. Utbyggingen av Finnfast er ikke en nødvendig konsekvens av Rennfast-prosjektet. Finnfast er ikke en del av E39, som Rennfast ble bygget for, ei heller er Finnfast en funksjonell del av stamvegen mellom Stavanger og Bergen, slik Rennfast er. Bare en liten andel av trafikken på Rennfast vil bruke Finnfast.
Jusprofessor Mestad konkluderer da også med at "Finnfast og Rennfast er to ulike infrastrukturanlegg. Dermed vil det vere i strid med bompengeforskrifta (§ 5, som gjennomfører direktiv 1999/62/EF) å krevje inn bompengar på Rennfast for finansiering av Finnfast. Men dette gjeld direkte etter forskrifta berre for køyretøy med totalvekt over 12 tonn. Innkreving frå vanleg personbiltrafikk og mindre varebilar er, som nemnt, unntatt frå forskrifta, jf. § 1".
Han skriver også at "innkreving av bompengar berre på køyretøy mindre enn 12 tonn i medhald av veglova § 27 vere ugyldig, fordi det er i strid med prinsippet om forbod mot usakleg forskjellsbehandling".

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Ett av de bærende prinsippene i norsk bompengeforvaltning er nytteprinsippet, jf. St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og Innst. S. nr. 240 (2003-2004). De som betaler bompenger skal ha nytte av den infrastrukturen som bygges. I St.meld. nr. 24 er det også lagt til grunn at sammenhengen må gå andre vegen, slik at de som har nytte av et prosjekt, også skal betale bompenger. Ved vurderingen av denne typen saker vil avgrensningen av hva som er den aktuelle infrastrukturen som bygges, være et sentralt punkt.

Før gjennomføringen av Boknprosjektet (på nordsiden av Boknafjorden) og Rennfast-prosjektet gikk hovedforbindelsen nord/sør (nåværende E39) via ferjesambandet mellom Randaberg og Karmøy. Videre var det riksvegferjesamband mellom Judaberg på Finnøy og Stavanger sentrum. Transportplan for Ryfylke fra 1987 inneholdt bl.a. en rekke bruer og tunneler som skulle avløse ferjestrekninger. Fastlandssamband til Finnøy var en del av dette. Viktige elementer i planen som Rennfast-prosjektet, bru over Lysefjorden og utbyggingen av rv 13 på strekningen Oanes-Jørpeland er gjennomført. Det har vært en langsiktig og helhetlig strategi å etablere et infrastrukturnett med ferjefrie forbindelser til en rekke øyer i Ryfylke. Fastlandssamband til Finnøy ble videreført gjennom fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011. I forslaget til fylkesdelplan fra 2001 ble det lagt fram skisser til finansieringsplaner der utvidelse av innkrevingsperioden i Sokn bomstasjon for å gi finansieringsbidrag til Finnfast-prosjektet var et alternativ.

I proposisjonen er det etter en samlet vurdering, der det bl.a. er lagt vekt på at innbyggerne i Finnøy kommune har bidratt til finansieringen av Rennfast-prosjektet siden åpningen i 1992, tilrådd at innkrevingen i Sokn bomstasjon skal gi et finansieringsbidrag til Finnfast på 65 mill. 2006-kr. Forlengelsen har støtte fra Finnøy kommune og Rogaland fylkeskommune, og den er anbefalt av Vegdirektoratet. Regjeringen har kommet til at kravet om sammenheng mellom nytte og betaling er tilstrekkelig ivaretatt i og med at etablering av fastlandssamband til Finnøy åpenbart var en del av det infrastrukturnettet som ble definert i den strategiske transportplanen for området. Det er også lagt vekt på at forlengelsen ikke vil utgjøre mer enn 7-8 måneder. Videre er det lagt opp til en særskilt rabatt for dagpendlere. Den samlede innkrevingsperioden i Sokn bomstasjon vil dessuten bli kortere enn det som opprinnelig ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av Rennfast-prosjektet i 1988.

I EUs regelverk er kravet til sammenheng mellom nytte og betaling nedfelt i direktiv 1999/62/EF (Eurovignettdirektivet), artikkel 7.9, der det heter at de vektede gjennomsnittlige bompenger bør stå i forhold til kostnadene ved investeringer, drift og vedlikehold av det aktuelle infrastrukturnett. I norsk praksis vil innkreving av bompenger bare kunne knyttes til kostnadene ved investeringer i den aktuelle infrastrukturen. Norge har sluttet seg til Eurovignettdirektivet gjennom EØS-avtalen og en egen forskrift. Direktivet gjelder kjøretøy med over 12 tonn tillatt totalvekt.

De norske erfaringene med EUs rettspraksis på dette området er blant annet knyttet opp til diskusjoner med EFTAs overvåkningsorgan (ESA). I disse diskusjonene har ESA lagt vekt på at det skal være en sammenheng mellom betaling av bompenger og kostnadene ved bygging av det aktuelle infrastrukturnettet. I denne konkrete saken er innkrevingen av bompenger i Sokn bomstasjon knyttet direkte til finansieringen av et sammenhengende infrastrukturnett i området. Regjeringen mener at finansieringsopplegget for Finnfast-prosjektet, med et bidrag gjennom utvidelse av innkrevingsperioden i Sokn bomstasjon, ikke er i strid med det regelverket Norge har sluttet seg til på dette området.