Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:395 (2005-2006)
Innlevert: 25.01.2006
Sendt: 26.01.2006
Besvart: 16.02.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Omsorgstjenestene som ytes av kommunen finansieres av rammeoverføringer til bostedskommunen. Da pengene ikke følger den som skal motta pleietjenester, får dette store negative følger for kommuner med hytter i rekreasjonsområder og med stor feriebefolkning.
Mener statsråden det er riktig at disse kommunene ikke skal få overført penger til å dekke de store utgiftene de har til å utføre de lovpålagte pleie- og omsorgstjenestene til feriegjestene?

Begrunnelse

Kommunene har i dag krav på seg etter rettighetslovgivningen i Lov om helsetjenester i kommunene og i Lov om sosiale tjenester til å gi nødvendig helsehjelp til dem som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Alle feriegjester har ifølge loven rett til oppfølging og assistanse med nødvendige tjenester fra åpen omsorg, og eventuelt sykehjemsplass hvis det er påkrevd. Kommunene dette gjelder ønsker på alle måter å tilrettelegge for feriegjester som av ulike årsaker trenger assistanse og hjelp, men dette er en stor utfordring da det samtidig medfører en stadig større belastning på kommunens driftsbudsjett. Kommunen blir påført store uforutsigbare utgifter som oppholdskommune uten noen form for refusjon av utgiftene. Dette gjelder utførelse av hjemmetjenester, men også korttids- og langtidsopphold i institusjon.
Som eksempel kan nevnes Hvaler kommune som har et langt større antall hytter, ca. 4 500, enn fast befolkning (3 800 innbyggere). I de mest hektiske sommerukene øker innbyggertallet opp mot ca. 35 000 mennesker som oppholder seg i kommunen kortere eller lengre tid.
Det er mange grunner til at behovet for ekstraytelser fra oppholdskommunen øker. En stadig bedret tilgjengelighet og god komfort på hytter og fritidsboliger gjør at feriebefolkningen som tidligere tilbrakte tre uker om sommeren på hytta ved sjøen, utvider oppholdet. De som har mulighet forlenger ofte oppholdet til hele sommerhalvåret, og flere tilbringer også tid på hytta vinterstid. Flere eldre og pleietrengende benytter nå hyttene som "secondhome", og dette medfører økende behov for assistanse og tjenester fra oppholdskommunen.
Spesielt stor er utfordringen når allerede hardt presset personale i hjemmesykepleien yter assistanse og praktisk bistand til personer som er bosatt eller midlertidig oppholder seg på øyer som ikke har fast forbindelse med fastlandet. Ferieavvikling er en annen utfordring som ikke er lett å klare når bemanningsbehovet øker samtidig som arbeidsmiljøloven skal overholdes.
Finansiering av omsorgssektoren til kommunene med dagens rammeoverføring gir en skjevfordeling, og fanger ikke opp de utfordringene feriekommunene sliter med. Dette rammer andre tjenesteområder i kommunen, og mest av alt rammer det kommunens egne fastboende pleietrengende. Det er viktig at eldre og pleietrengende fortsatt skal ha rett til å motta nødvendig hjelp og assistanse utenfor egen bostedskommune, og det må derfor sikres at alle kommuner får full kompensasjon for de omsorgsytelsene som gis både til fastboende og ferierende slik at de kan få en mulighet til å tilby gode tjenester til alle som har behov og rett til å få hjelp.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Et overordnet formål med inntektssystemet er å bidra til utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud. Det oppnås gjennom inntektsutjevningen som utjevner forskjeller i skattegrunnlag, og gjennom utgiftsutjevningen som kompenserer for ufrivillige kostnadsforhold og befolkningsfaktorer. Inntektssystemet er følgelig blant de viktigste virkemidlene for å sikre at velferdstjenestene når alle, uavhengig av hvor i landet de bor.
Det er riktig som stortingsrepresentanten legger til grunn at lovgivningen sikrer innbyggerne rett på nødvendige helse- og sosialtjenester på det sted de til enhver tid oppholder seg. Kostnadene til dekning av tildelte tjenester skal dekkes av den kommunen som har ansvaret for å yte tjenestene. Oppholdskommuneprinsippet fastslår et klart ansvar for tjenestene. Det sikrer god forutsigbarhet for brukerne av tjenestene og gir mindre mulighet for ansvarsfraskrivelser mellom kommuner.
Dagens rammefinansiering av kommunesektoren er basert på overføring av midler som skal dekke utgifter til tjenester til personer som bor fast i hjemkommunen. Dagens system inneholder ikke overføringsordninger for utgifter knyttet til personer som ikke er folkeregistrert i kommunene. Det kan hevdes at fordelene ved et rammefinansieringssystem slik som muligheten for effektiv ressursutnyttelse, fleksibilitet i tjenestetilbudet og verdien av kommunalt selvstyre veier opp ulempene i forhold til fraværet av slike overføringsordninger.
I en slik avveining må det også legges vekt på at turisme og sommergjester vil ha en positiv effekt for mange "feriekommuner", både for næringslivet i kommunen og kommunenes inntekter i forbindelse med økte skatteinntekter i tillegg til gebyrinntekter fra hytteeiere i kommunene.
Inntektssystemutvalget har i sin innstilling vurdert denne problemstillingen og kommet til at turistvirksomhet og fritidsboliger i stor grad må betraktes som en del av aktuelle kommuners næringsgrunnlag, og at turister og hyttebeboere vil medføre økte inntekter for kommunen. Utvalget vurderer i denne sammenheng en refusjonsordning mellom de aktuelle kommunene. Regjeringen har ikke tatt stilling til Inntektssystemutvalgets innstilling, og det er Kommunal- og regionaldepartementet som har hånd om den videre oppfølgingen av Inntektssystemutvalgets utredning.
Pleie- og omsorgstjenestenes utfordringer og det nasjonale finansieringssystemet for kommunal tjenesteproduksjon er et tema for den varslede stortingsmeldingen om framtidens omsorgstjenester. Blant annet tar jeg her sikte på å besvare et anmodningsvedtak fra Stortinget om å utrede en modell der eldreomsorgen finansieres av folketrygden og der pengene således følger brukeren.