Skriftlig spørsmål fra Jon Lilletun (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:399 (2005-2006)
Innlevert: 26.01.2006
Sendt: 27.01.2006
Besvart: 06.02.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jon Lilletun (KrF)

Spørsmål

Jon Lilletun (KrF): Vil utenriksministeren arbeide for at menneskerettighetsdialogen med Cuba som ble suspendert av cubanske myndigheter i 2000, gjenopptas, hvordan vil utenriksministeren sikre støtten til opposisjonelle på Cuba, og hvordan vil utenriksministeren sikre et sterkt internasjonalt fokus på de fundamentale menneskerettighetsbruddene som finner sted på Cuba?


Begrunnelse

Utenriksministeren har varslet en omlegging av norsk Cuba-politikk hvor man ønsker en tettere dialog med cubanske myndigheter. Dette har også ført til at man ikke lenger vil invitere opposisjonelle til 17. mai-feiringen. Menneskerettighetssituasjonen på Cuba er ikke endret. Det er fortsatt brudd på sentrale sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og politiske friheter. Makteliten på Cuba har ikke vist noen reformvilje, til tross for sterk internasjonal fordømmelse av blant annet arrestasjoner av opposisjonelle. Norge har i FN tatt avstand fra menneskerettighetsbruddene og mangelen på demokrati på Cuba.
Derfor må en omlegging av norsk politikk overfor Cuba begrunnes med et arbeid for å sikre fundamentale menneskerettigheter og gjennom dialog bidra til demokratiske reformer på Cuba. Et mål med norsk Cuba-politikk må være at menneskerettighetsdialogen som ble suspendert fra cubansk side etter at Norge stemte for en kritisk resolusjon i FNs menneskerettighetskommisjon i 2000, gjenopptas.
For å sikre at dialogen med de cubanske myndighetene skal bidra til reform er det viktig at den inneholder en helhetlig tilnærming til menneskerettighetsproblematikken og demokrati.
Selv om ikke dissidentene nå lenger inviteres på nasjonaldagsfeiring, er disse sentrale aktører i å bidra til en fredelig overgang til demokrati på Cuba. Varela-prosjektet og Nasjonal dialogarbeidet som ledes av Oswaldo Paya er viktige virkemidler i å skape et demokratisk Cuba. Å fortsette å støtte opposisjonelle på Cuba er kanskje et av Norges viktigste virkemiddel til å støtte bestrebelsene på å fremme demokratiske reformer på Cuba.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Når det gjelder Norges forhold til Cuba, generelt sett, vil jeg i utgangspunktet også vise til mitt svar til representanten Erna Solbergs spørsmål i den ordinære spørretimen 1. februar d.å.

Kort tid etter regjeringsskiftet i fjor høst ble det tatt et initiativ til en gjennomgang av vår politikk overfor Cuba. Årsaken var at Norge var det eneste landet som videreførte en praksis med å invitere dissidenter til nasjonaldagsfeiringer. Som følge av denne praksisen forble norske diplomater avskåret fra all kontakt med cubanske ministerier og statsinstitusjoner. En videreføring av en politikk som innebærer at det ikke er kontakt med myndighetene, ville helt klart vanskeliggjøre vårt arbeid med å ivareta norske interesser - ikke minst også i forhold til menneskerettighetsforsvarere.

Regjeringen har derfor tatt de nødvendige skritt for at dialogen og kontakten med cubanske myndigheter kan gjenopptas. Det er mitt syn at slike kanaler for kontakt i det lengste bør holdes åpen for dialog, selv med myndigheter som kan ha svært avvikende politiske syn i forhold til det norske.

Formålet med omleggingen av vår Cuba-politikk er dermed å kunne påvirke cubanske myndigheter, komme i bedre inngrep med hele det sivile samfunn, og holde en løpende kontakt med de miljøer som arbeider for fremme av demokrati, menneskerettigheter og dialog.

Alle de konkrete, operative sider knyttet til hvordan dette skal gjøres framover arbeides det nå med i Utenriksdepartementet og ved ambassaden i Havanna. På det nåværende tidspunkt er det derfor for tidlig å si om gjenopptakelse av en offisiell menneskerettighetsdialog med cubanske myndigheter er mulig og formålstjenlig. Men dette vil bli vurdert, også i lys av erfaringene med slik dialog med andre land.

Uansett vil vi gjennom dialog og jevnlig kontakt fremme våre holdninger, synspunkter og kritikk overfor cubanske myndigheter. Vi vil også spille en viktig rolle som støttespiller for menneskerettighetsforsvarere på Cuba. Dette vil skje gjennom fortsatt kontakt med opposisjonen og familiene til politiske fanger, noe som vi også har meddelt cubanske myndigheter.

Dessuten vil vi være i løpende dialog om menneskerettighetssituasjonen på Cuba med våre europeiske samarbeidspartnere, hvor vi igjen er på linje nå etter vår egen omlegging av politikken.

Norge har i lang tid vært engasjert i tiltak for å støtte og verne menneskerettighetsforsvarere, og vi samarbeider tett med likesinnede land på dette feltet.

For ytterligere å kunne strukturere og styrke dette arbeidet har vi også utarbeidet en veiledning som blant annet omhandler konkrete tiltak og samarbeidsformer for støtte til menneskerettighetsforsvarere.

Norge har siden 1993 stemt for FN-resolusjonen om opphevelse av USAs embargo mot Cuba. Norge har samtidig tatt avstand fra bruddene på menneskerettighetene på Cuba og støttet resolusjoner i FNs organ som kritiserer nettopp dette. Norge har også vært medforslagsstiller til resolusjonen i FNs menneskerettighetskommisjon om situasjonen for menneskerettighetene på Cuba.