Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:400 (2005-2006)
Innlevert: 27.01.2006
Sendt: 27.01.2006
Besvart: 02.02.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Mange lærere opplever at arbeidsdagen deres i økende grad dreier seg om møter, rapportering, dokumentasjon og administrasjon, og at de får mindre tid til undervisning og direkte kontakt med elevene.
Vil statsråden treffe noen tiltak for å motvirke denne byråkratiseringen av lærerrollen, slik at lærerne får brukt arbeidstiden sin på undervisning snarere enn på byråkrati?

Begrunnelse

Fafo kunngjorde nylig en rapport om lærernes arbeidstidsordning, utarbeidet på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet, som blant annet konkluderte med at mange av lærerne opplever at den totale arbeidsbelastningen har økt uten at det kommer elevene til gode.
Dette bekymrer mange lærere. En lærer er gjengitt slik i rapporten: "Vi har mye kontor- og papirarbeid. Mye innrapportering. Hvor blir det av faget? Det å være i klassen, det å undervise? Hvorfor er det ingen som snakker om det? Vi er jo her for å tilføre elevene kunnskap. Jeg trodde det var det som var kjernen."
Venstre deler denne bekymringen, og ønsker en skole som fokuserer på kunnskap og læring, ikke byråkrati og administrasjon.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Undervisningspersonalet i grunnskolen og i den videregående skolen er tilsatt i kommuner og fylkeskommuner. Før 1. mai 2004 var det staten som forhandlet om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonalet i grunnopplæringen. Det var således staten som forhandlet fram arbeidstidsavtalen for lærerne gjeldende før 1. mai 2004.

Det at undervisningspersonalet fikk sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt etter forhandlinger mellom staten og lærerorganisasjonene sentralt, ble av kommunene oppfattet som en begrensende faktor når det gjaldt å prioritere bruk og utnytting av ressurser innen utdanningssektoren i kommuner og fylkeskommuner. Dette medførte at regjeringen Bondevik besluttet at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalets lønns- og arbeidsvilkår med virkning fra 1. mai 2004 skulle overføres til kommuner og fylkeskommuner.

Etter dette har det vært ført forhandlinger mellom lærerorganisasjonene sentralt og Kommunenes Sentralforbund (på vegne av kommuner og fylkeskommuner) om lærernes lønns- og arbeidsvilkår innenfor det kommunale tariffområdet.

Det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvordan arbeidet i den enkelte virksomhet skal utføres.

Forhandling om en eventuell ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i grunnopplæringen er således varslet å være en del av det kommende hovedtariffoppgjør i den kommunale sektor, der staten ikke lenger er forhandlingspart for de sentrale lærerorganisasjonene.

Jeg finner det verken ønskelig eller formålstjenlig at Kunnskapsdepartementet skal legge føringer for de kommende forhandlingene mellom Kommunenes Sentralforbund og lærerorganisasjonene på dette området.