Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:412 (2005-2006)
Innlevert: 31.01.2006
Sendt: 31.01.2006
Besvart: 07.02.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Ifølge den nye bokføringsloven har man plikt til å benytte kasseapparat.
Hva råder finansministeren selger til å gjøre i tilfeller der selger står ute i sterk kulde og kasseapparat ikke virker eller befinner seg på steder med ujevn strømtilgang, og vil finansministeren eventuelt rette opp denne urimeligheten i lovverket?

Begrunnelse

Spørsmålet går på tilfeller der det ikke er praktisk mulig å benytte kasseapparat. Dette kan typisk være tilfellet på markeder som Rørosmartn og Elverumsmartn om vinteren på grunn av kulde, eller andre markeder ellers på året der strømtilgangen er ustabil.
Det ønskes besvart om finansministeren vil sørge for tilstrekkelig unntak i slike tilfeller. Eventuelt om finansministeren vil godta at kjøpmannen slår inn salgssummen samme kveld også dersom hun har en omsetning over 3G på årsbasis.
Spørsmålsstiller er kjent med at bokføringsforskriften har en unntaksbestemmelse for plikten til å benytte kasseapparat for omsetning som er under 3G for den ambulerende delen av virksomheten og at Skattedirektoratet har kommet med en uttalelse 10. januar 2006 vedrørende temaet. Dette er imidlertid til liten hjelp for de mange som har omsetning over 3G som beløper seg til om lag 180 000 kr. Tatt i betraktning av at man skal leve av virksomheten burde det ikke vært satt en slik beløpsgrense.
Det ønskes også klarlagt hva slags straffereaksjon selger eventuelt kan forvente seg dersom hun står ute i værforhold og kasseapparatet ikke fungerer, og det skulle bli kontroll og hun kun har daterte forhåndsnummererte salgsbilag å vise til.
Det kunne for øvrig være interessant om finansministeren også utdypet hvilke løsninger man har kommet frem til i våre naboland.
Disse markedene er viktige lokale arrangementer og har også betydning for kulturen på det enkelte sted. Det ville være trist om rigide regelverk bestemt sentralt skulle skape problemer for slike tilstelninger.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I regnskapsloven 1998 ble det innført krav til kassaapparat for merverdiavgiftspliktige virksomheter. Kravet til kassaapparat ble videreført i lov 19. november 2004 om bokføring (bokføringsloven), men kravet ble ikke begrenset til merverdiavgiftspliktig virksomhet. I NOU 2002:20 Ny bokføringslov pkt. 9.6.2 (s. 84) står det om dette:

"Ved kontantsalg mottas oppgjøret uavhengig av om salgsdokumentasjonen er utstedt og bokført. Risikoen er således større enn ved kredittsalg for at salget ikke blir bokført eller tilstrekkelig dokumentert. Det kan derfor være grunn til å stille strengere krav til hvordan salgsdokumentasjonen utarbeides i forbindelse med kontantsalg enn hva tilfellet er med kredittsalg. Hensikten med slike krav er altså ikke å forhindre utstedelse av kontantfakturaer fra velfungerende automatiserte ordre-/faktureringssystemer, men å forhindre bruk av tilfeldige, vanskelig kontrollerbare manuelle systemer."

I forskrift 1. desember 2004 om bokføring (bokføringsforskriften) § 5-4 første ledd er det gjort unntak fra plikten til å registrere kontantsalg på kassaapparat for bokføringspliktige som driver ambulerende eller sporadisk kontantsalg når årlig salg ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (for tiden kr. 182 097). I disse tilfellene kan den bokføringspliktige enten føre kontantsalget fortløpende inn i en innbundet bok der sidene er forhåndsnummerert, eller dokumentere kontantsalget ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag. Etter bokføringsforskriften § 5-4 siste ledd kan departementet (delegert til Skattedirektoratet) i "særlige tilfeller" gjøre ytterligere unntak fra kravet til kassaapparat. Det ligger i dette at dispensasjonsadgangen skal praktiseres restriktivt.

Jeg har innhentet opplysninger fra Skattedirektoratet for å belyse spørsmålet ditt. I brev 2. februar 2006 (jf. vedlagte kopi) opplyser Skattedirektoratet blant annet følgende om tilgjengelige kassaløsninger som er tilpasset ambulerende virksomhet:

"Skattedirektoratet har den senere tiden hatt kontakt med flere systemleverandører, og er kjent med at det både finnes, og er under utvikling, systemer som kan benyttes av ambulerende virksomheter. Dette kan både være små strømdrevne og/eller batteridrevne kassaapparat, eller små bankterminaler med "kassafunksjon". Når det gjelder batteridrevne kassaapparat er det opplyst at disse, selv under de fleste temperaturforhold, fungerer i 1-2 dager før batteriet må lades. Kassaapparatene kan ev. også knyttes til en bils strømuttak.

Skattedirektoratet har ikke vurdert disse løsningene i detalj opp mot lovgivningens krav, men er kjent med at det for enkelte av disse løsningene reklameres med et bruksområde ned mot minus 20 grader, og at det også fremheves at apparatene tåler fukt eller at de leveres med beskyttelse mot nedbør."

Skattedirektoratet opplyser at de har mottatt henvendelser fra bokføringspliktige som driver virksomhet fra "martnader" og lignende. Direktoratet opplyser om dette:

"Bokføringsloven trådde i kraft den 1. januar 2005, likevel slik at den bokføringspliktige dette året kunne velge å benytte tidligere regler. I løpet av overgangsåret har Skattedirektoratet mottatt svært få henvendelser om denne delen av regelverket. I 2006 har det imidlertid vært henvendelser på dette området, både fra bokføringspliktige og deres representanter, og fra systemleverandører. Det synes derfor som om en del bokføringspliktige har ventet med å tilpasse seg regelverket, og at de ikke er godt nok orientert om hvilke løsninger som finnes. Det synes også som om flere utsalgssteder av kassaapparat er dårlig informert om hvilke løsninger som finnes. Enkelte løsninger er heller ikke helt ferdig fra systemleverandørenes side. Skattedirektoratet er derfor kjent med at enkelte bokføringspliktige ikke har tatt i bruk kassaapparat eller lignende pr. dato.

Skattedirektoratet har også til behandling enkelte søknader om fritak fra kassaapparat fra bokføringspliktige som driver salgsvirksomhet fra "martnader" eller lignende. I søknadene forutsettes det at det ikke er mulig å få tak i funksjonelle, batteridrevne, kassaapparat. Som nevnt ovenfor er vår erfaring at slike foreligger, om enn i et noe begrenset omfang. Enn videre antas det generelt at bokføringspliktige som har et kontantsalg over 3 G, overveiende driver salg på mange forskjellige markedsplasser, og at det eventuelt kun er i enkelte spesielle tilfeller at kassaapparatet ikke kan benyttes. Skattedirektoratet mener derfor at det på nåværende tidspunkt ikke er fremkommet opplysninger, som tilsier at de som driver salg på "martnader" og lignende, generelt bør unntas fra kravet til kassaapparat".

Skattedirektoratet uttaler blant annet følgende om straffereaksjoner i tilfeller hvor selgers kassaapparat ikke fungerer pga værforholdene, og selger kun har daterte forhåndsnummererte salgsbilag å vise til:

"Skattedirektoratet kan se at det kan oppstå situasjoner hvor det vil være vanskelig eller umulig å benytte kassaapparat eller annet likeverdig system. Dette kan for eksempel være ekstreme værforhold som sterk kulde, eller et strømavbrudd. Dette er situasjoner den bokføringspliktige ikke kan lastes for, og som dels også kan oppstå for den som driver tradisjonell salgsvirksomhet fra fast utsalgssted. Den bokføringspliktige kan i slike tilfeller redegjøre for årsaken til at kassaapparatet ikke er benyttet, og dokumentere sin kontantomsetning på alternative måter. Daterte forhåndsnummererte salgsbilag vil da være en slik alternativ måte. I slike tilfeller er det åpenbart at det er uaktuelt med straffereaksjoner".

Skattedirektoratet gir i brevet også opplysninger om tilsvarende regelverk i Sverige og Danmark.

Bokføringsreglene er sentrale i myndighetenes skatte- og avgiftskontroll. Kravene til bokføring skal også gjøre det vanskeligere å gjennomføre og lettere å avdekke økonomisk kriminalitet. Opplysningene fra Skattedirektoratet viser at det normalt bør være fullt mulig å bruke kassaapparat også ved kontantsalg på markeder og tilsvarende. Jeg viser også til Skattedirektoratets vurdering av at det, i situasjoner hvor bruk av kassaapparat er umulig uten at virksomheten kan lastes for dette, ikke vil være aktuelt med straffereaksjoner. På denne bakgrunn er det etter min mening ikke grunn til å gi noe generelt unntak fra krav til kassaapparat for virksomheter som driver salg på markeder eller annen ambulerende salgsvirksomhet.

Vedlegg til svar:

Brev fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet, datert 2. februar 2006, referanse IHI/812.1 vedrørende spørsmål til finansministeren om plikt til å benytte kasseapparat.