Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:414 (2005-2006)
Innlevert: 31.01.2006
Sendt: 01.02.2006
Besvart: 10.02.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): I flere kommuner har man den siste tiden innført en praksis der man avhjemler sykehjemsplasser, og omgjør disse til omsorgsboliger. Disse beslutningene er ikke faglig begrunnet, men kun økonomisk motiverte. Dette vil medføre en sterk nedbygging av antallet sykehjemsplasser i enkelte kommuner.
Kan helse- og omsorgsministeren redegjøre for om hun anser dette å være i samsvar med Regjeringens satsing på eldreomsorgen?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Kommunene har over tid lagt større vekt på å yte tjenester i innbyggernes egne hjem og kommunale boliger, og mindre vekt på tradisjonell institusjonsomsorg. Dette følger både av en faglig utvikling og som en kommunal strategi for å utnytte ressursene bedre. Ansvarsreformen for utviklingshemmede og nedbyggingen av det psykiske helsevernet har medført at kommunene i økende grad har tilbudt heldøgnstjenester i ulike typer boliger. Handlingsplanen for eldreomsorgen og Opptrappingsplanen for psykisk helse har lagt til rette for en omfattende satsning på omsorgsboliger.

Jeg oppfatter at dette i hovedsak er en langsiktig utvikling med god faglig begrunnelse. Videre er det også fornuftig at kommunene vurderer hvordan tilbudet til befolkningen kan ytes på best mulig måte i forhold til utnyttelse av de økonomiske ressursene.

Kommunene har hovedansvaret for finansiering av pleie- og omsorgstjenesten uansett hvor tjenesten ytes. Staten finansierer imidlertid bostøtte, hjelpemidler, legemidler på blå resept og deler av legetjenesten for brukere utenfor institusjon, mens dette er kommunenes ansvar dersom tjenestene ytes i sykehjem. Isolert sett medfører dette at omgjøring av sykehjem til omsorgsboliger utløser en viss statlig finansiering.

Det er selvfølgelig uheldig dersom hensynet til å maksimere overføringene fra staten styrer kommunenes organisering av tjenesten. Som stortingsrepresentanten sikkert er kjent med sendte det daværende Sosialdepartementet på høring en sak om finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester i mars 2004. Saken er så langt ikke lagt fram for Stortinget. Imidlertid er pleie- og omsorgstjenestenes utfordringer og det nasjonale finansieringssystemet for kommunal tjenesteproduksjon tema i den varslede stortingsmeldingen om framtidens omsorgstjenester våren 2006. Jeg tar her sikte på å omtale spørsmålet om finansiering og brukerbetaling særskilt.