Gunnar Gundersen (H): Finansdepartementet har i brev av 21. desember 2005 til Senter for statlig økonomistyring, tatt initiativ til å evaluere økonomistyring og administrasjon av Skattefunn. Resultatet av evalueringen skal foreligge i mai i år.
Betyr dette at finansministeren har ønske om å foreta endringer av Skattefunn før den evalueringen som Statistisk sentralbyrå er i ferd med å foreta for perioden 2002-2006, er ferdig, framlagt og behandlet?
Begrunnelse
Skattefunn er en rettighetsbasert ordning innført 1. januar 2002, der foretak kan få skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling. Ordningen er ubyråkratisk og er blitt svært populær hos små- og mellomstore bedrifter som den hadde som sin primære målgruppe. Ordningen ble fra 1. januar 2003 utvidet til også å gjelde større foretak. Prosjektene skal godkjennes av Forskningsrådet, og har en begrensning i fradragsrammene på 4 mill. kr på egenutført FoU og 8 mill. kr på innkjøp fra godkjente forskningsinstitusjoner.
Ordningen er blitt populær. Den gir et provenytap på ca. 1,6 mrd. kr årlig. Det synes som om ordningen er et effektivt hjelpemiddel for å øke FoU-innsatsen i bedriftene. Ordningen er ubyråkratisk og enkel for bedriftene å forholde seg til. Dette er en viktig forutsetning for at bedriftene skal ta ordningen i bruk. Man ville neppe ha oppnådd samme respons om ordningen hadde vært tilskuddsbasert med den byråkratisering søknads- og godkjennelsesprosedyrer dette ville ha medført.
Det er allerede iverksatt en evaluering av hele Skattefunn ordningen. Evalueringen er satt ut til Statistisk sentralbyrå. Det er gått forholdsvis kort tid fra Skattefunn ble innført til man gjennomfører en slik bred gjennomgang. Det tar lang tid å endre holdninger til FoU i bedriftene, og det er viktig at rammebetingelsene på dette området oppleves som stabile. At Finansdepartementet bestiller ytterligere en gjennomgang, kan tyde på at man har planer eller ønsker om å framskynde eventuelle endringer i Skattefunn.
Det er delingen av administrasjon (Norges forskningsråd) og styringen av relevante kostnader (Skatteetaten) som i brevet av 21. desember 2005 er satt i fokus. Det er åpenbart at Skattefunn er en ordning som gir Finansdepartementet relativt lite direkte kontroll over ordningens omfang, men dette er sannsynligvis også mye av årsaken til dens popularitet. Størrelsen på bevilgningen over statsbudsjettet avgjør ikke om en bedrift vil få støtte eller ikke. Det er ingen risiko for at tilskuddsbevilgningen blir brukt opp i Skattefunn. Er søknaden godkjent av Norges forskningsråd, så vet bedriften at den kan sette i gang prosjektet.
Forskning dokumenterer at samfunnets avkastning på forskningsinnsats er langt høyere enn den avkastning den enkelte bedrift vil kunne måle og oppnå av et forskningsprosjekt. Det er derfor sterke grunner for at samfunnet skal gi sterke insentiver til forskningsinnsats i bedriftene. Skal målet om 3 pst. forskningsinnsats nås innen 2010, må det ikke sås tvil om viljen til å gi gode vilkår for forskningsinnsats i bedriftene. Det skulle derfor være liten grunn til å foreta en egen evaluering av administrasjon og økonomistyring av Skattefunn i forkant av den igangsatte hovedevalueringen som SSB arbeider med.