Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:424 (2005-2006)
Innlevert: 01.02.2006
Sendt: 02.02.2006
Besvart: 09.02.2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Hva gjøres for å sikre nødvendig kartlegging og forebygging av ras i framtida?

Begrunnelse

Store mengder nedbør de siste dagene har ført til flom og ras i Trøndelag. Ifølge Adresseavisen (1. februar 2006) hevder forsikringsselskapet Gjensidige at flommen i Trøndelag er verre enn stormen "Narve", og mener uværet har preg av en naturkatastrofe.
Et flertall i næringskomiteen understreket i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006) at "hele det norske samfunnet i større grad må forberedes til å leve med klimaendringer, og dermed økt fare for naturskader. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging. NGU vil ha en viktig rolle i dette arbeidet".
For å redusere risikoen for liv og helse, samt framtidige utbetalinger fra forsikringsselskap og Naturskadefond, står kartlegging og forebygging helt sentralt. Grunnforholdene gjør Trøndelag spesielt sårbart i forhold til ras (jf. Verdalsraset og Rissaraset).

Odd Eriksen (A)

Svar

Odd Eriksen: Nærings- og handelsdepartementets arbeid knyttet til kartlegging og forebygging av skred gjennomføres av Norges geologiske undersøkelse (NGU). NGU er en av mange aktører som har en rolle i skredarbeidet. 7-8 departementer med underliggende etater, samt frittstående institusjoner som Norges geotekniske institutt (NGI) og SINTEF er involvert.
Flommen i Trøndelag har utløst flomskred. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har de siste årene utført en risikoklassifisering av kvikkleireområder. Denne klassifiseringen danner grunnlag for prioritering av sikringstiltak langs vassdrag.
NGU har ansvaret for å vedlikeholde den nasjonale skreddatabasen. Skreddatabasen bidrar til at kommuner og utbyggere får informasjon om skred som har gått og om risikoen for nye skred. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging og ved at data blir overført til NGU fra andre etater, institusjoner, universiteter og konsulentfirmaer.
Arbeidet for å forebygge skredulykker kan deles inn i fire faser: Kartlegging - detaljerte undersøkelser - risikovurderinger og beredskapstiltak. NGUs ansvar er knyttet til kartleggingsdelen. Når et rasfarlig område er identifisert, er det den enkelte kommunes ansvar å følge opp arbeidet med detaljerte undersøkelser, risikovurderinger og tiltak. Dette følger av plan- og bygningsloven. NGUs rolle er dermed å identifisere fareobjekter som den enkelte kommune følger opp ved å hente inn/kjøpe eksperthjelp fra fagmiljøer med spesialkompetanse. I samsvar med innstillingen fra flertallet i næringskomiteen til budsjettet for 2006 (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006)) er det satt av penger på NGUs budsjett til kartleggingsarbeid i 2006. I år vil NGU bruke ca. 18 mill. kr til dette. Det utføres også kartleggingsarbeid av konsulentfirmaer på oppdragsbasis.
Det foregår forskning på satellittbasert overvåkningsteknologi. NGU er i samarbeid med Norsk Romsenter, involvert i forskningen på dette området. Dette kan bidra til en tettere kobling mellom kartlegging og overvåking.
NGU deltar også i International Centre of Geohazard. Arbeidet ledes av Norges geotekniske institutt og skal gi bedre grunnlag for å vurdere risiko knyttet til georelaterte naturfarer. Det er et nært samarbeid med andre land.
Det er satt i gang et interdepartementalt utredningsarbeid, ledet av Landbruks- og matdepartementet, for å vurdere statens engasjement knyttet til fjellskred. Kartleggings-, overvåkings- og tiltaksbehovet vil bli vurdert. Underliggende etater, bl.a. NGU og andre fagmiljøer, bidrar med innspill i utredningsarbeidet.