Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:431 (2005-2006) Innlevert: 06.02.2006 Sendt: 06.02.2006 Besvart: 13.02.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Peter Skovholt Gitmark (H): Zimbabwes befolkning lider. Landets håpløse økonomiske utvikling de seneste årene har ført til at den offisielle andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen er rundt 80 pst. og arbeidsledigheten er skyhøy. I tillegg lever minst halvdelen av befolkningen med kronisk matvaremangel. Midt i denne elendigheten har landet et regime som i stadig økende grad setter demokratiet og demokratiske verdier til side og beriker seg selv til det absurde. Hva gjør Norge for å bedre situasjonen i Zimbabwe?
Jonas Gahr Støre: Jeg deler representantens bekymring for situasjonen i Zimbabwe. Den økonomiske og politiske krisen blir stadig dypere, og politisk synes situasjonen om mulig enda mer fastlåst enn tidligere. Opposisjonspartiet MDC er trolig permanent splittet i to fraksjoner og det er for tiden ikke i stand til å spille en konstruktiv rolle.Det er Regjeringens syn at det primært er afrikanske land som må ha et lederskap i arbeidet for å finne en politisk løsning på krisen i Zimbabwe. Dessverre er imidlertid også afrikanske initiativ blitt avvist. Da Den afrikanske union (AU) oppnevnte tidligere president Chissano som meklingsmann, ga landets president Mugabe beskjed om at mekling ikke var ønsket. Sør-Afrikas tilbud om en lånepakke for å avhjelpe den økonomiske krisen har blitt avvist fordi Zimbabwe ikke vil godta lånebetingelser som forutsetter økonomiske og politiske reformer.Regjeringen tar systematisk opp situasjonen i Zimbabwe blant annet med afrikanske ledere i bilaterale samtaler. Statssekretær Raymond Johansen drøftet situasjonen med afrikanske ledere under det nordisk-afrikanske utenriksministermøtet som nylig ble holdt i Benin. Zimbabwe var også tema under de bilaterale samtalene mellom statssekretæren og afrikanske ledere under AUs ekstraordinære toppmøte 21.-24. januar i år. I forhold til AUs videre arbeid er det viktig at Den afrikanske menneskerettighetskommisjonen før jul vedtok en resolusjon som i klare ordelag fordømmer menneskerettighetsovergrep i Zimbabwe og som krever opphevelse av undertrykkende lover og respekt for domstolenes uavhengighet. Norge slutter som kjent også opp om de internasjonale straffetiltakene mot ledersjiktet i Zimbabwe, og den alvorlige politiske og humanitære situasjonen blir regelmessig drøftet med EU og andre samarbeidspartnere.FN regner med at rundt 3 millioner mennesker i Zimbabwe vil trenge matvarehjelp i år. Den humanitære situasjonen ble forverret av myndighetenes såkalte opprenskningsaksjoner i fjor sommer, som førte til et stort antall internt fordrevne. Myndighetene har lagt flere hindringer i veien for hurtig og effektiv humanitær bistand til ofrene for denne aksjonen, noe vi sterkt beklager. Norge har imidlertid ikke ønsket å gi bistand til prosjekter for bygging av permanente boliger fordi dette i realiteten ville være å støtte myndighetenes aksjoner og akseptere tvangsbosetting av svake grupper.Stortinget bevilget i høst 300 mill. kr i ekstraordinær bistand til arbeidet med naturkatastrofer, hvorav 50 mill. kr ble avsatt til Afrika (St.prp. nr. 3 (2005-2006)). På dette grunnlaget har Utenriksdepartementet gitt støtte til appeller for det sørlige Afrika fra Det Internasjonale Røde Kors (18,6 mill. kr), FNs matvareprogram (10 mill. kr) og FNs landbruksorganisasjon (3,6 mill. kr). Behovet for hjelp til Zimbabwe har stått sentralt i disse appellene. I tillegg har Norge i fjor bevilget midler til FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) øremerket Zimbabwe (5 mill. kr) og til norske frivillige organisasjoners arbeid i landet (26 mill. kr). FNs koordinator for humanitære kriser, Jan Egeland, besøkte Zimbabwe i desember 2005, noe vi håper kunne bidra til å gjøre det internasjonale hjelpearbeidet noe lettere. Vår støtte til OCHAs tilstedeværelse i landet må ses i den sammenheng.I tillegg til å yte humanitær hjelp støtter vi også krefter og miljøer i det sivile samfunn som arbeider for politisk dialog og gjenreisning av et demokratisk Zimbabwe og vi vil fortsette å holde kontakt med både politiske og andre aktører.