Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:435 (2005-2006)
Innlevert: 06.02.2006
Sendt: 07.02.2006
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 16.02.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for få størst mulig åpenhet rundt utregningen av eiendomsskatt i den enkelte kommune, og hva slags hjemmel har kommunene for å holde slike vurderinger for seg selv?

Begrunnelse

Under befaring som gjennomføres av kommunenes takstmenn, fylles det ut et skjema der de har ført opp forhold som kan trekke taksten opp eller ned, for eksempel solforhold, utsikt og støy. Bygningens alder og hvor godt boligen er vedlikeholdt blir vurdert. Dette danner noe av grunnlaget for den endelige eiendomsskattetaksten. Da innbyggerne i Halden og Nittedal tok kontakt med sin kommune for å få en kopi av skjemaene for sine hus, fikk de beskjed om at de var hemmelige. Selv ikke huseier har tilgang til opplysningene, var beskjeden. Innbyggerne reagerer på hemmelighetskremmeriet. Hvis det finnes et skjema knyttet til et gårds- og bruksnummer må det være åpent. Om det blir aktuelt å klage på taksten, må man vite hva slags opplysninger som er lagt til grunn. I og med at takstmennene kun foretar utvendig besiktigelse, kan man også ha klagegrunnlag dersom boligen er slitt eller har skader innvendig.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet ble overført fra kommunal- og regionalministeren.
Eigedomsskattelova inneholder ikke egne bestemmelser om innsynsrett i skattegrunnlaget for de eiendomsskattepliktige. Samtidig følger det av eigedomsskattelova § 31 at lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 (forvaltningslova) ikke gjelder ved behandlingen etter eigedomsskattelova. Jeg legger imidlertid til grunn at alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper vil kunne utfylle eigedomsskattelova på de områder hvor denne ikke har egne regler.
Rett til innsyn i saksdokumenter eller partsoffentlighet anses som et alminnelig forvaltningsrettslig prinsipp. Jeg viser til forvaltningsloven § 18 og offentlighetsloven § 5.
Videre følger det av eigedomsskattelova § 33 annet ledd, jf. byskatteloven § 4 at eiendomsskattetakstene kan påklages. Tilgang til opplysninger om hvordan taksten er beregnet vil ofte være av betydning blant annet for effektiv utøvelse av klageretten.
Avgjørende for vurderingen av innsynsrettens rekkevidde i denne sammenhengen, er hensynet til skattyter, og skattyters behov for å kunne sette seg inn i forutsetningene som er lagt til grunn ved beregningen av eiendomsskattetaksten.
Innsynsretten må forstås slik at skattyter, i tillegg til opplysninger som er direkte relevante for takseringen av vedkommendes egen eiendom, også har krav på tilgang til informasjon av generell karakter som er av betydning for å kunne vurdere takseringen av skattyters eiendom.
I brev 9. november 1995 har departementet antatt at en eiendomsskattyter etter forespørsel har krav på opplysninger om hvilke takseringsprinsipper som er benyttet og som ligger til grunn for den fastsatte taksten. I brev 24. oktober 1996 har departementet vist til denne uttalelsen og kommet med følgende utdypning:

"Etter departementets oppfatning bør det være mest mulig åpenhet rundt grunnlaget for eiendomsskattetakstene. Etter departementets syn bør derfor skattyter etter forespørsel få opplyst hvilken type eiendom, hvilket areal og hvilket skjønn som er lagt til grunn ved beregningen av eiendomsskattetaksten for hans eiendom."

Jeg mener på denne bakgrunn at regelverket legger til rette for åpenhet rundt utregning av eiendomsskatt i den enkelte kommune.