Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:442 (2005-2006)
Innlevert: 08.02.2006
Sendt: 08.02.2006
Besvart: 15.02.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Mattilsynet kan komme til å nekte bønder å slippe dyr på utmarksbeite i deler av landet grunnet frykt for store rovdyrtap, spesielt i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Samtidig sier miljøvernministeren i pressemelding den 3. februar 2006 vedrørende avvisning av felling av ulv i Elverum at "Ulven har heller ikke truet offentlige interesser på en slik måte at felling kan tillates med det som utgangspunkt".
Betyr dette at statsråden kan garantere at Regjeringen vil sikre utmarksbeite i hele landet i 2006?

Begrunnelse

Hvis ulven ikke truer offentlige interesser, må det bety at den heller ikke truer retten til å sende sau på utmarksbeite. I Lierne i Nord-Trøndelag er det bjørn som er den største trusselen mot retten til utmarksbeite mens det i Nordland er jerv og gaupe og i Elverum ulven. Felles for de fleste områdene er at de lokale bondeorganisasjonene, jegerlagene og grunneierne har omsøkt økt beskatning av den lokale bestanden. Alle slike søknader er avvist av departementet på bakgrunn av at trusselen mot offentlige interesser ikke er stor nok. Utmarksbeite har av miljøvernministeren tidligere blitt beskrevet som en miljøvennlig form for matproduksjon, og det er en rettighet norske bønder har hatt i uminnelige tider. I år kan mange bønder bli fratatt denne rettigheten dersom det ikke gjøres tiltak.
De lokale rovviltnemndene har ansvaret for konfliktdempende tiltak, men ikke full tilgang til virkemiddelapparatet. Denne situasjonen må Regjeringen ta ansvaret for.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Felling av fredet rovvilt med bakgrunn i skader på beitedyr reguleres av viltloven § 12 med nærmere detaljer i egen forvaltningsforskrift fastsatt i statsråd 18. mars 2005. Lovens krav for å utløse slik felling er blant annet at alternative tiltak for å avbøte skaden skal være prøvd ut. I tilfeller der sau kan sankes ned fra et område med betydelig risiko for rovviltskader og flyttes over til et område med lav risiko for rovviltskader, skal dette forsøkes før eventuell felling igangsettes. Det er opprettet en egen kompensasjonsordning til de saueeiere som gjennomfører slike tiltak.

Felling av fredet rovvilt kan også gjennomføres for å ivareta offentlige interesser av betydning. Denne bestemmelsen er hjemlet i viltloven § 14 a og gjelder ikke beskyttelse av beitedyr, fordi disse problemstillingene er særskilt regulert i viltloven § 12. Eksempler på offentlige interesser etter viltloven § 14 a er f.eks. å forhindre at mennesker kommer til skade (skade på person), at materielle verdier skades vesentlig (vesentlig skade på eiendom), eller at det oppstår skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer. Det kan videre være helsemessige hensyn mer generelt enn det som direkte er knyttet til skade på person, eller sikkerhetsmessige hensyn.

Ikke enhver offentlig interesse gir grunnlag for felling, jamfør ordlyden som sier offentlige interesser "av betydning". Betydningen av den interessen som skal ivaretas må ifølge forarbeidene til § 14 a veies opp mot interessen av å bevare viltet, særlig når det gjelder truede arter.

En viktig oppgave for de regionale rovviltnemndene er å utarbeide en langsiktig regional forvaltningsplan for rovvilt i sin region med utgangspunkt i de fastsatte nasjonale bestandsmålene for rovvilt i regionen. Det er således opp til den regionale rovviltnemnden å vurdere den totale belastningen med rovvilt i ulike deler av regionen innenfor rammene av de nasjonale bestandsmålene. I forvaltningsplanen skal det legges til grunn en arealdifferensiering, slik at forvaltningen av rovvilt skal skje i de deler av regionen som er best egnet for dette. Arealdifferensieringen vil også ligge til grunn for nemndens fordeling av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, slik at disse midlene målrettes til de områder som får den største belastningen med faste forekomster av rovvilt. Mange av regionene har nå sendt et utkast til forvaltningsplan på høring i sin region.

I forbindelse med dette arbeidet er det viktig at rovviltnemnden samarbeider godt med de grupper i regionen som er berørt av dette forvaltningsområdet. Dette gjelder både næringsinteresser, jaktinteresser, kommuner og lokalsamfunn. Samtidig er det viktig at det i den løpende forvaltningen skjer en god samordning mellom Mattilsynets vedtak etter dyrevernloven og tilbud om midler til forebyggende tiltak til beitebrukerne. På denne måten kan det skapes en størst mulig forutsigbarhet for alle parter.