Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:461 (2005-2006)
Innlevert: 10.02.2006
Sendt: 13.02.2006
Besvart: 21.02.2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Deler statsråden oppfatningen av at de kommunale kontrollutvalgene må sikres en mer selvstendig stilling ved innføring av f.eks. mindretallsrettigheter, samt en vurdering av andre tiltak som kan iverksettes for å gjøre disse til det effektive kontrollorgan de er forutsatt å være?

Begrunnelse

Jeg viser til at departementet i Aftenposten den 6. februar 2006 uttrykker støtte til undertegnedes forslag om at kontrollutvalgene i kommunene bør sikres økt grad av selvstendighet, f.eks. ved at det sikres at 1/3 av medlemmene i utvalget gis initiativrett og mulighet til å iverksette gransking etter mønster av ordning etablert for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det er gledelig og jeg setter pris på statsrådens imøtekommenhet. Slik jeg ser det, er det i kjølvannet av noen av de sakene vi har sett behov for at det etableres mer effektive kontrollordninger i kommunene. Her spiller et uavhengig kontrollutvalg en viktig rolle. Faren er til stede for at dagens ordning ikke fungerer etter hensikten da den kommunale konsensuskulturen gjør at et aktivt kontrollutvalg undertiden oppfattes som et "problem" og at medlemmene av dette i for stor grad blir oppfattet som de politiske partienes forlengede arm. Jeg har selv opplevd hvordan man som kontrollutvalgsleder nesten bruker mer tid på å være "populær" hos enten fylkesrådmann eller fylkestingets gruppeledere, enn å gjøre det som et reelt uavhengig kontrollutvalg bør gjøre. Dette er heldig situasjoner hvor man f.eks. mener at det er behov for å iverksette gransking av sentrale politikere eller byråkrater i den kommunale administrasjon.
Kommunelovens åpning for at "brysomme" kontrollutvalg kan avsettes uten nærmere begrunnelse er undertegnede blitt gjort kjent med at allerede har funnet sted. Jeg håper at statsråden deler min oppfatning om at kontrollutvalgene må sikres en langt mer reell uavhengig rolle enn i dag og at sak på egnet måte legges frem for Stortinget som ledd i bekjempelsen av uheldige forhold i kommunesektoren.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Krav om etablering av kontrollutvalg i alle kommuner og fylkeskommuner kom inn i kommuneloven i 1992. Erfaringen viser at lovfestingen av kontrollutvalget som et obligatorisk organ har hatt en gunstig innvirkning på kontrollarbeidet i kommuner og fylkeskommuner.
Senere er det gjort endringer i bestemmelsene om kontrollutvalg, med sikte på å fremheve og styrke utvalgets posisjon ytterligere. I 2004 ble bestemmelsene betydelig utvidet i forhold til tidligere. For å styrke kontakten mellom kommunestyret og kontrollutvalget ble det bl.a. innført krav om at minst ett medlem i utvalget skal velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Bakgrunnen for dette var et ønske om å gi utvalget større påvirkningskraft i den politisk/administrative prosessen. Videre ble det innført bestemmelser om kontroll av kommunale selskaper.
Jeg legger stor vekt på den rolle de kommunale kontrollutvalgene har, og deler representanten André Oktay Dahls målsetting om at utvalgene skal være effektive og aktive tilsynsorganer. Ikke minst har enkelte uheldige forhold som er avdekket i den senere tid, ytterligere styrket min oppfatning av at den kontroll- og tilsynsfunksjon som ligger til de kommunale kontrollutvalgene er av stor betydning. Departementet legger derfor vekt på å følge utviklingen, og regelmessig vurdere om lov- og forskriftsverk gir hensiktsmessige rammebetingelser for kontrollutvalgene.
En utfordring for kontrollutvalgene er å balansere mellom hensynet til uavhengighet og behovet for samarbeid med politiske og administrative organer i kommunen. Uavhengighet er avgjørende for å kunne utføre kontroll og tilsynsarbeid på en troverdig måte. Samtidig er det nødvendig med en god dialog mellom kontrollutvalget og beslutningsorganene. Hensynet til uavhengighet har blant annet gitt seg utslag i svært strenge valgbarhetsregler for kontrollutvalget.
I en studie av kontroll- og tilsynsordningene i kommunene fremgår det bl.a. at den entydige tendensen var at "kontrollutvalgene oppfattes å være selvstendige organer, som ikke er "i lomma" på andre deler av det politisk-administrative apparatet i kommunene." (NIBR, "Full kontroll?", prosjektrapport 2000:10, side 52). Videre fremgår det også at det ble funnet enkelte eksempler på at medlemmene i kontrollutvalget benyttet utvalget som en arena for partipolitisk markering, men dette utgjorde ingen dekkende beskrivelse av virkemåten til utvalgene. Det kom bl.a. til uttrykk at "beslutningene i kontrollutvalget stort sett preges av enstemmighet på tvers av partigrenser". (loc cit, side 99). Denne studien ble gjennomført for noen tid tilbake, og det kan ikke utelukkes at det senere har skjedd endringer.
Dersom det skulle vise seg å være et gjennomgående trekk at kontrollutvalgenes uavhengighet er for svak, bør det vurderes lovendringer med sikte på å styrke uavhengigheten. Dette vil jeg se nærmere på, og vurdere behovet for lovendringer.
Her er det flere mulige løsninger som kan vurderes. Spørsmålet om mindretallet i utvalget bør gis rett til å kreve iverksatt bestemte kontrolltiltak er en av de problemstillinger som da kan vurderes. Dette spørsmålet har også en prinsipiell side. I dag gjelder det samme for kontrollutvalgene som for andre organer i kommunen - det vil si at vedtak treffes med alminnelig flertall, og et mindretall kan ikke fremme krav som ikke flertallet har stilt seg bak. Det vil kreve lovendring om et mindretall i kontrollutvalget skal gis slik rett.
I en slik vurdering vil det også måtte tas hensyn til at kontrollutvalget etter loven er direkte underordnet kommunestyret, og utøver tilsyn og kontroll på vegne av dette. Kommunestyret er etter loven det øverste tilsynsorganet i kommunen. Kontrollutvalget utøver sine tilsynsoppgaver på vegne av kommunestyret (jf. kommuneloven § 77 nr. 1). I dette ligger at kommunestyret også i prinsippet kan gi generelle eller spesielle instrukser for kontrollutvalgets virksomhet. Dersom mindretallet i utvalget gis en lovfestet rett til å kreve iverksatt bestemte kontrolltiltak, vil kommunestyrets innflytelse bli avskåret i lov - så langt som mindretallets lovfestede rett strekker seg.
Jeg føler behov for å innhente noe mer forskningsbasert erfaringsgrunnlag før jeg foretar en endelig vurdering av de spørsmålene som er reist. Et slikt systematisert erfaringsgrunnlag vil kunne gi et godt bilde av hvor stort problemet er.
En ordning som praktiseres i enkelte kommuner er at utvalget sammensettes slik at opposisjonen i kommunestyret får flertall. Loven er ikke til hinder for dette. Dette kan styrke tilliten til at kontrollutvalget er uavhengig fra flertallet. Samtidig kan det innebære en risiko for misbruk ved at kontrollutvalget brukes som en arena for politisk "omkamp". Her må kryssende hensyn avveies mot hverandre.
Selv om hensynet til uavhengighet er helt sentralt i kontroll- og tilsynsarbeid, vil det gjerne også være slik at de ressurser som kommunene stiller til rådighet for kontrollutvalget og sekretariatets virksomhet, i praksis utgjør en sentral rammebetingelse. Her er kommunenes bevissthet om viktigheten av kontroll- og tilsynsarbeidet helt avgjørende.