Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:469 (2005-2006)
Innlevert: 14.02.2006
Sendt: 16.02.2006
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 23.02.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Vil Regjeringen følge opp Senterpartiets standpunkt om fritak fra merverdiavgift for vedlikehold og restaurering av fredede og bevaringsregulerte bygninger gjennom å fremme en endring av Lov om merverdiavgift som imøtekommer dette, dvs. unntar slike aktiviteter fra lovens omfang?

Begrunnelse

Fortidsminneforeningen arrangerte 2. februar en konferanse i Oslo om Norsk kulturminnefond med etterfølgende politiske avklaringer fra stortingspartiene. Senterpartiets representant i konferansen, Magnhild Strand, gav ikke uttrykk for at Senterpartiet har endret politikk etter at de kom i regjering i forhold til det som partiet var sammen med Fremskrittspartiet om i Innst. S. nr. 227 (2004-2005), som ble avgitt 2. juni 2005, nemlig at kjøp av varer og tjenester i forbindelse med restaurering av fredet og bevaringsregulert bygningsmasse bør unntas fra merverdiavgift.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: For ordens skyld vil jeg innledningsvis få opplyse om at spørsmålet er overført fra miljøvernministeren.

Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk som bør ha færrest mulige fritak og særordninger. Regelverket på dette området bør derfor være mest mulig nøytralt. En differensiering av satsen på ulike varer og tjenester etter det formål varen eller tjenesten skal benyttes til, bidrar til å svekke merverdiavgiften som en generell skatt på forbruk.

Jeg antar at det først og fremst er merkostnadene ved å ha en fredet bygning som ønskes kompensert. Et generelt merverdiavgiftsfritak for arbeid på fredede bygg i privat eie vil omfatte alle typer tjenester som utføres på bygget, også slike som enhver huseier må sørge for. Støtte til disse eierne oppnås derfor best ved å benytte mer direkte og målrettede støttetiltak prioritert av fagkyndige myndigheter, enn ved et generelt fritak fra å betale merverdiavgift på arbeid på fredede bygninger.

Videre vil et eventuelt fritak for merverdiavgift på varer og tjenester i forbindelse med arbeid på fredede bygg gi betydelige kontrollproblemer. Det vil være svært vanskelig å kontrollere at de fritatte varer og tjenester nyttes i samsvar med formålet. Det vil for eksempel være den enkelte næringsdrivende som omsetter varer og tjenester i forbindelse med arbeid på fredede bygg, som er ansvarlig for å sikre at fritaket er i samsvar med forutsetningene. Fritaket vil påføre disse næringsdrivende administrative kostnader, og de må stå til ansvar overfor avgiftsmyndighetene ved eventuelle urettmessige fritak.

Et eventuelt fritak vil også kunne skape press om et tilsvarende system på andre godt dokumenterte støtteberettigede områder. Et fritak vil dessuten påføre staten et provenytap. Statens bidrag til ulike formål bør derfor gis prioritet innenfor utgiftssiden på statsbudsjettene, og ikke indirekte i form av avgiftsfritak. Dette både synliggjør støttens omfang og gjør at støtten kan administreres av de fagkyndige på det aktuelle området.

Det offentlige gir allerede støtte til private eiere av fredede bygninger og anlegg gjennom ulike tilskuddsordninger. Mange inngrep på vernede bygg må uansett klareres med vernemyndighetene. Eventuell ytterligere støtte bør derfor gis gjennom eksisterende ordninger. Det anses ikke hensiktsmessig å etablere en ny ordning for dette formålet.

Jeg vil på denne bakgrunn fraråde at det gis et generelt fritak fra å betale merverdiavgift av varer og tjenester som brukes i forbindelse med arbeid på fredede bygninger og anlegg i privat eie. Skal det ytes ytterligere støtte til dette formål, må det derfor vurderes opp mot andre gode tiltak i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen.