Skriftlig spørsmål fra Lars Sponheim (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:470 (2005-2006)
Innlevert: 15.02.2006
Sendt: 16.02.2006
Besvart: 01.03.2006 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Lars Sponheim (V)

Spørsmål

Lars Sponheim (V): Vil forsvarsministeren vurdere en styrking av de norske ISAF-styrkene i Afghanistan både hva gjelder personell og materiell?

Begrunnelse

Etter de dramatiske hendelsene tirsdag 7. februar der de norske ISAF-styrkene i Afghanistan ble angrepet, er det grunn til å stille spørsmål om sikkerheten og den generelle situasjonen for de norske styrkene i Afghanistan er tilfredsstillende. Det gjelder både i forhold til om det er mange nok i den norske styrken gitt oppdragets omfang, selv etter opptrappingen med 200 mann fra Telemarksbataljonen finner sted i neste måned, og om materiellsituasjonen er tilfredsstillende. Blant annet skal nærmeste kirurg i beste fall ha vært 4 timer unna, avhengig av flyvær og helikopterhjelp da norske soldater ble angrepet i Meymaneh i Afghanistan tirsdag 7. februar.
I Bergens Tidende i går (14. februar) utelukker verken tidligere utenriksminister Jan Petersen eller Sosialistisk Venstrepartiets Ågot Valle at norske soldater kan komme hjem i kiste fra Afghanistan. Det er selvfølgelig ingen som kan garantere at ikke dette kan komme til å skje, gitt oppdragets karakter og innhold, men vi må være sikker på at alle ressurser er satt inn for at dette ikke skal skje.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har vært, og er, fremdeles utfordrende. Dette gjelder også for det området hvor de norske styrkene har tilholdssted. Deltakelse i operasjoner utenlands vil alltid være forbundet med en viss risiko for deltakende personell. De alvorlige hendelsene 7. februar i år har således understreket dette.
Sikkerheten for norsk militært personell i utlandet vil alltid ha høy prioritet for den militære og politiske ledelsen her hjemme. De rapporter som foreligger etter hendelsene 7. februar i år i Meymaneh i Afghanistan, indikerer i all hovedsak at de sikrings- og selvforsvarstiltak som allerede var på plass før opptøyene, fungerte i tråd med forutsetningene. Som en følge av dette unngikk man alvorlige konsekvenser for liv og helse til det norske personellet i området.
De norske styrkene i Afghanistan er underlagt NATO, som har et ansvar i forhold til å forsterke ved behov. Dette ble gjort under opptøyene siste uke. I tillegg ble enheter fra den afghanske hæren også sendt til området.
Det kan aldri gis garantier for at norsk militært personell på oppdrag i utlandet ikke skal kunne komme ut for episoder hvor liv kan gå tapt. Marginene i forhold til konsekvenser for liv og helse under hendelser som de vi opplevde nylig, vil alltid være små. Sikkerhetssituasjonen og eventuelle tiltak mot trusler vurderes derfor kontinuerlig, både lokalt hos styrkene i utlandet og her hjemme.
Forsvaret har, med bakgrunn i hendelsene, allerede iverksatt en midlertidig styrking av personelloppsettet i Meymaneh, herunder tilførsel av ekstra vakt- og sikringspersonell. I tillegg ble også et stressmestringsteam med kompetanse på debriefing sendt fra Norge til Meymaneh dagen etter hendelsene.
For å øke sanitetsberedskapen vil det medisinske personellet bestående av to leger og en sykepleier, snarest styrkes med en lege med akuttmedisinsk erfaring, og ved tilførsel av avansert medisinsk behandlingsmateriell. Dette vil avhjelpe usikkerheten knyttet til hvor raskt en evakuering til sykehus kan skje med fly eller helikopter. Det vurderes også ytterligere tiltak basert på de erfaringene som ble gjort, herunder både organisatoriske, materiellmessige og infrastrukturmessige endringer.
Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at det alltid vil være en risiko forbundet med norske utenlandsoppdrag. Trusselen mot våre styrker vurderes imidlertid kontinuerlig, og nødvendige tiltak settes inn ved behov.