Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:472 (2005-2006)
Innlevert: 15.02.2006
Sendt: 16.02.2006
Besvart: 22.02.2006 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Mener statsråden fremdeles at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke har vedtakskompetanse slik hun gjorde i sitt innlegg i Dagbladet 7. januar i år, eller beror denne påstanden på en misforståelse?

Begrunnelse

I et debattinnlegg i Dagbladet 7. januar i år hevder statsråden at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke har vedtakskompetanse. Dette er ikke korrekt. I Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) § 4 heter det:

"Dersom partene ikke frivillig innretter seg etter ombudets uttalelse, jf. § 3 tredje ledd, og det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas vedtak, kan ombudet treffe vedtak som nevnt i § 7.
Ombudet skal grunngi vedtaket samtidig med at det treffes. Nemnda skal underrettes om vedtaket.
Ombudets vedtak kan påklages til nemnda."

Det vises videre til i § 7 hvilke vedtak det dreier seg om.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Likestillings- og diskrimineringsombudets hovedoppgave som lovhåndhever er å behandle individuelle klager over brudd på diskrimineringslovverket. Ombudet avslutter slik klagebehandling med å avgi en uttalelse, som ikke er juridisk bindende.

Dersom en av partene ikke er enig i ombudets uttalelse, kan saken bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda fatter juridisk bindende enkeltvedtak som partene er rettslig forpliktet til å følge.

Ombudet har altså som hovedregel ikke vedtakskompetanse. Ombudet har imidlertid adgang til å fatte unntaksvise hastevedtak. Forutsetningen er at det dreier seg om en sak der nemndas vedtak ikke kan avventes uten ulempe eller skadevirkning, dvs. der dette antas å bli konsekvensene dersom det ikke blir nedlagt forbud mot en diskriminerende handling før man rekker å samle en vedtaksfør nemnd.

En tilsvarende bestemmelse hadde Likestillingsombudet, forløperen til det nåværende ombudet. Adgangen til å fatte hastevedtak var imidlertid ikke i praktisk bruk, og det er foreløpig ikke grunnlag for å tro at den vil bli brukt i nevneverdig omfang hos det nye ombudet. Bestemmelsen er likevel opprettholdt som en sikkerhetsventil.

Det er derfor korrekt at ombudet formelt sett har en begrenset vedtakskompetanse, noe jeg også påpekte i et senere innlegg i Dagbladet 10. januar i år.

Tilleggssvar 6. mars 2006:

I siste setning i svaret står det en henvisning til et innlegg fra undertegnede i Dagbladet 10. januar i år.

Jeg beklager at det ikke medfører riktighet at et slikt innlegg ble trykket i Dagbladet 10. januar. Innlegget det siktes til ble oversendt Dagbladet den 13. januar med anmodning om spalteplass så snart det lot seg gjøre. Det viser seg at Dagbladet aldri trykket innlegget. For ordens skyld vedlegger jeg det omtalte innlegget.

Selv om jeg beklager feilen, vil jeg likevel understreke at den ikke har noen betydning for realiteten i saken og som ble avklart i mitt forrige svar.

Vedlegg til tilleggssvar:

Replikk til innlegg av Bård Standal, Dagbladet 10. januar 2006



Jo da, loven har jeg lest

Av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

I Dagbladet 10. januar trekker Bård Standal fram en unntaksbestemmelse av svært begrenset betydning, som jeg i min første replikk om det nye Likestillings- og diskrimineringsombudets kompetanse ikke omtalte.

Standal har for så vidt et poeng i at ombudet formelt sett er gitt en vedtakskompetanse, fordi en særlig hjemmel i diskrimineringsombudsloven gir ombudet adgang til unntaksvise hastevedtak i saker der nemndas vedtak ikke kan avventes uten skade.

En tilsvarende hjemmel hadde det tidligere Likestillingsombudet fram til 31. desember 2005. Denne hjemmelen var uhyre sjelden i bruk - det er Standal velkommen til å få bekreftet ved en gjennomgang av Likestillingsombudets saker. Vi venter heller ikke større bruk av den tilsvarende hjemmelen hos det nye ombudet.

Ombudets altoverskyggende virkemiddel som lovhåndhever består i å avgi ikke-bindende uttalelser. Ønsker man bindende avgjørelse av en sak, vil veien fortsatt være å gå om nemnda - eller domstolene, om man så foretrekker.