Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:492 (2005-2006)
Innlevert: 20.02.2006
Sendt: 20.02.2006
Besvart: 23.02.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Vil Regjeringen arbeide for å fjerne kommunegrensene som hinder for å kunne utnytte det samlede VTA-tilbudet i et bo- og arbeidsområde?

Begrunnelse

Jeg er blitt gjort kjent med at det statlige tilskuddet til VTA-plasser er knyttet til at tilbudet gis i den kommunen som arbeidstakeren bor. Det betyr for eksempel at hvis en arbeidstaker fra Stavanger får plass på en VTA-bedrift i Randaberg faller den statlige andelen på 70 pst. bort og kommunen må betale hele finansieringen selv. Dette fører til at en har en liten fleksibel utnyttelse av VTA-tilbudet i naturlige bo- og arbeidsområder.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Innenfor dagens regelverk er kommunegrensene ingen hindring for å utnytte tiltaksplassene innenfor arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid". Det er ikke noe krav i regelverket om at arbeidstakeren bor i den kommunen hvor tilbudet gis, eller bor i den eller de kommunene som eier bedriften.
Arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid" (VTA) reguleres av forskrift om arbeidsmarkedstiltak. I henhold til § 7-9 i denne forskriften mottar tiltaksarrangør både et statlig og et kommunalt/fylkekommunalt driftstilskudd. Det statlige tilskuddet er en fast, månedlig sats pr. godkjent tiltaksplass. Det kommunale/fylkeskommunale tilskuddet skal ifølge forskriften gis i henhold til avtale om medfinansiering.
VTA-bedrifter er som hovedregel organisert som aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet. Medfinansieringsplikten er knyttet til eierskap, dvs. at de kommunene som eier selskapet skal bidra til å sikre driften av VTA-bedriften. Det kommunale medfinansieringsansvaret skal være på minimum 25 pst. av det til enhver tid gjeldende statlige driftstilskudd.
I tilfeller der flere kommuner står som eiere av selskapet, skal arbeidstakerens bostedskommune pr. 1. januar være avgjørende for hvilken kommune som skal svare for den avtalte medfinansieringsplikten. Dette betyr at den enkelte eierkommune betaler medfinansiering i henhold til hvor mange innbyggere som har en VTA-plass.
Avtale om medfinansiering skal inngås mellom Aetat lokalt og den enkelte eierkommunen. I disse avtalene skal det fremgå hvor mange plasser Aetat kjøper av den aktuelle VTA-bedriften.
Statstilskudd ytes når VTA-plassen blir tildelt gjennom Aetat, dvs. som et arbeidsmarkedstiltak. Målgruppen for tiltaket er personer som har eller i nær fremtid forventes å få innvilget varig uførepensjon, og som har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging. Aetat tildeler plasser til målgruppen ut fra en vurdering av om det ansees som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak for den enkelte. Ved utgangen av 2005 var det registrert rundt 7 400 personer innenfor VTA-tiltaket.
I kommuner hvor det ikke er etablert VTA-bedrift eller er inngått avtale om medeierandel i VTA-bedrift i andre kommuner, kan kommunen ev. kjøpe enkeltplasser.
Kommuner kan kjøpe enkeltplasser på to måter:

a) Dersom bedriften ikke har fylt opp alle de faste plassene, kan eierne gjøre avtale med andre kommuner om at de får kjøpe et antall plasser i bedriften. Da mottar bedriften statstilskudd for den godkjente plassen, mens den kommunen som kjøper plassen må betale medfinansiering på 25 pst.
b) Bedriften kan tilby plasser ut over antall godkjente plasser, enten til egen eierkommune eller andre kommuner. Da må kommunen betale alle kostnader etter avtale mellom bedriften og den aktuelle kommunen. Det er ikke fastlagt noe beløp for hvor mye en slik plass koster, men bedriften har ikke anledning til å ta inn deltakere til en så lav pris at det vil gå ut over produksjon og/eller attføringstilbudet til de godkjente plassene. Normalt betales det et beløp som svarer til summen av statstilskudd pluss 25 pst. medfinansiering. Slike kjøpte plasser kommer i tillegg til de ordinære VTA-plassene. Tilbudet er imidlertid som oftest det samme som for VTA, men plassene er ikke Aetats ansvar og registreres derfor heller ikke hos Aetat.

I tillegg kan kommunene også gi tilbud om arbeid og aktivitet til innbyggere som ikke faller innenfor målgruppen for VTA. Slike plasser er det et kommunalt ansvar å opprette for sine innbyggere, og kommunen må da fullfinansiere plassene.