Svar
Kristin Halvorsen: Spørsmålet tar utgangspunkt i en artikkel i Aftenposten 9. februar, der en embetsmann i Finansdepartementet ifølge avisen bl.a. uttaler at:
"Aksjonærer som en eller annen gang uansett skal ta aksjeutbytte ut til forbruk, vil med dagens norske skatteregler ikke spare skatt ved å la utbyttet ligge i sitt personlige aksjeselskap."
Jeg vil innledningsvis understreke at uttalelsen dreier seg om hvorvidt det foreligger en ren skattemessig begrunnelse for å benytte holdingselskap under de forutsetningene artikkelen bygger på, ikke om investeringer gjennom holdingselskap av andre grunner kan gi høyere avkastning enn alternative investeringer.
Uttalelsen fra Finansdepartementet, slik den er gjengitt, omhandler først og fremst det tilfellet at utbytte som utdeles fra et aksjeselskap enten samles opp i et holdingselskap og forrentes der (plasseres i bank) inntil all avkastning tas ut til den personlige eieren, eller utbyttet løpende tas ut til den personlige eieren og forrentes hos ham. Aftenpostens eksempel gjelder da også dette tilfellet. Som det framgår av artikkelen vil en skattemessig komme likt ut i tilfellene med og uten bruk av holdingselskap.
I begrunnelsen for spørsmålet er det forutsatt at løpende utbytter ikke plasseres i bank, men i aksjer. Disse gir (langt) høyere avkastning enn skjermingsrenten. Dette fører bl.a. til en utbytteskatt også på avkastningen av investeringene som gjøres på personens hånd.
I regnestykket i begrunnelse for spørsmålet gir investering gjennom holdingselskap høyere avkastning etter skatt enn investering som privatperson. Dette regnestykket gir imidlertid ikke grunnlag for å bedømme i hvilken grad det foreligger en skattemessig besparelse ved å investere gjennom holdingselskap, bl.a. fordi avkastningen før skatt er forskjellig i de to tilfellene. Skal en kunne isolere skatteeffekten, må en sikre at investeringsprosjektet, og dermed avkastningen før skatt, er det samme i de to alternativene. Dette kan gjøres ved å la privatpersonen investere hele utbyttet før skatt i aksjer, og finansiere utbytteskatten midlertidig ved å trekke på andre midler (for eksempel egne bankinnskudd eller låneopptak).
Dessuten er eksemplet utformet slik at skjermingsfradrag for to år er benyttet av investor med holdingselskap, mens skjermingsfradrag for bare ett år er benyttet av investoren uten holdingselskap. Da vil investoren med holdingselskap ved slutten av år 2 i eksemplet ha et høyere skjermingsgrunnlag enn investoren uten holdingselskap. Dette har en verdi som tilsvarer skatteforskjellen. Et mer korrekt regneeksempel blir som følger:
I begge alternativer mottar investoren 100 000 kr i utbytte fra selskap B, med 1 000 000 kr i skjermingsgrunnlag, i år 1. Uansett utbytteskatt investeres 100 000 kr i selskap C i år 1. I år 2 mottar investoren 10 000 kr i utbytte fra selskap C. Investoren med holdingselskap utsetter utbyttet og dermed utbytteskatt til år 2. I regnestykket er det lagt til grunn en skjermingsrente (etter skatt) på 1,7 pst.
For investoren som eier aksjene direkte, påløper en skatt på 23 240 kr i år 1 (0,28 * (100 000 kr - 1 000 000 kr* 0,017)). For at investeringsprosjektet skal være sammenlignbart i de to alternativene, må det legges til grunn at investoren som eier aksjene hhv. direkte og gjennom et holdingselskap, investerer like mye i selskap C (100 000 kroner). Det legges derfor til grunn at investoren som eier aksjene direkte, tar opp et lån på 23 240 kroner, tilsvarende utbytteskatten i år 1, for å finansiere investeringen på 100 000 kr i selskap C. I år 2 mottar investoren 10 000 kr i utbytte på den nye investeringen. Følgelig påløper utbytteskatt på 2 324 kr (0,28 * (10 000 kr - 100 000 kr * 0,017)). Dessuten mottas ikke utbytte fra selskap B, hvilket betyr at skjermingsgrunnlaget i selskap B vokser til 1 017 000 kroner.
For investoren som eier aksjene gjennom et holdingselskap, påløper ingen skatt før periode 2. For at eksemplene skal være sammenlignbare, antas det foreløpig at investoren ikke benytter skjermingsfradraget fra år 1, slik at skjermingsgrunnlaget i likhet med alternativ 1 er 1 017 000 kroner etter periode 2. I dette tilfellet påløper en utbytteskatt på 25 959 kr. (0,28 * (110 000 kr - 1 017 000 kr * 0,017)).
I det første tilfellet sitter investoren igjen med 84 436 kr, mens han i det andre tilfellet sitter igjen med 84 041 kroner. I det første tilfellet må investoren også betale renter på lånet sitt. Med en rente på 1,7 pst. etter skatt blir dette 395 kr (23 240 kr *0,017), og investorene kommer likt ut. Med en høyere rente vil investoren uten holdingselskap komme noe dårligere ut. Dersom investoren uten holdingselskap står overfor en lånerente på for eksempel 5 pst. før skatt (3,6 pst. etter skatt), vil han sitte igjen med 442 kr mindre.
Anta nå at investoren med holdingselskap bruker skjermingsfradraget for både år 1 og år 2, slik at skatten i år 2 blir redusert med 4 760 kr, sammenlignet med tallene over. Da må man imidlertid også ta hensyn til at investoren uten holdingselskap i slutten av år 2 har et ubenyttet skjermingsfradrag fra selskap B på 17 000 kr. Den skattemessige verdien av dette er 4 760 kr. På samme måte som investoren med holdingselskap kunne benytte det ubenyttede skjermingsfradraget fra år 1 og spare skatt, kan investoren uten holdingselskap benytte sitt ubenyttede skjermingsfradrag fra år 2 til å spare skatt på et senere tidspunkt. Det ubenyttede skjermingsfradraget blir lagt til skjermingsgrunnlaget slik at det inngår ved beregningen av neste års skjermingsbeløp. Det tilsvarer en fremføring med rente (lik skjermingsrenten). Det er dermed ikke noe tap forbundet med å ikke benytte skjermingsfradrag.
I beregningen over er det lagt til grunn at investoren som eier aksjene direkte tar opp et lån tilsvarende utbytteskatten, men også dersom investoren bruker oppsparte midler som alternativt ville gi en avkastning lik skjermingsrenten, vil avkastningen etter skatt bli den samme enten investeringen skjer gjennom et holdingselskap eller direkte. Regnet i dagens penger (nåverdi) blir følgelig samlet skatt den samme i de to alternativene.
Sagt på en annen måte: Utsettelsen av skatten (skattekreditten) som oppstår i holdingselskapet, har en kostnad (rente) som tilsvarer skjermingsrenten. Om dette er en billig låneform eller ikke, avhenger av hvilke låne- og innskuddsbetingelser personen for øvrig står overfor. Uansett er det snakk om små forskjeller. Hovedpoenget er derfor at utbyttebeskatningen og skjermingsmetoden spiller liten rolle mht. hvordan det lønner seg å finansiere og organisere næringsvirksomhet.
På denne bakgrunn anser jeg den uttalelsen som ble gitt til Aftenposten 9. februar for å være korrekt og dekkende både i relasjon til de forutsetninger artikkelen bygger på, og i relasjon til det mer generelle tilfellet at løpende utbytte investeres i aksjer eller andre aktiva. Jeg vil selvsagt bidra til at også de uttalelser og svar Finansdepartementet gir i framtiden blir så korrekte og opplysende som mulig.