Skriftlig spørsmål fra Kari Lise Holmberg (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:495 (2005-2006)
Innlevert: 20.02.2006
Sendt: 20.02.2006
Besvart: 28.02.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Kari Lise Holmberg (H)

Spørsmål

Kari Lise Holmberg (H): Justisministeren går inn for markedstilpasset lønn og lokal tilpasning. Fornyings- og administrasjonsministeren har gjentatte ganger vært ute og varslet at den lenge varslede overgangen til mer lokal lønnsdannelse i staten ikke blir noe av.
Hvorfor kan ikke prinsippene som justisministeren ønsker å legge til grunn for dommerne også gjelde øvrige statsansatte, og er Regjeringen enige om det ideologiskiftet som er varslet ved gjentatte anledninger av fornyings- og administrasjonsministeren?

Begrunnelse

Justisminister Knut Storberget har gått inn for å kunne gi dommere i Høyesterett høyere lønn. Han uttaler til Aftenposten at "Det er ikke å komme unna at for så velkvalifiserte jurister som vi her snakker om, så blir det ikke sett på som spesielt lukrativt å sitte i Høyesterett. Jeg ønsker meg muligheten til å rekruttere kandidater fra et bredt spekter, og sammenligner vi dagens lønn med hva man tjener i det private, så er forskjellen stor. Vi kan ikke prute oss til kvalitet".

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Innledningsvis vil jeg minne om at lønningene til medlemmene av Høyesterett fastsettes sentralt av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Lønningene og prinsippene for lønnsendringer for de aller fleste statlige embets- og tjenestemenn fastsettes for øvrig i hovedtariffavtalen i staten gjennom forhandlinger mellom staten og de statstilsattes organisasjoner.

Hovedtariffavtalen inneholder flere virkemidler for lønnsregulering, og lønnsdannelsen skjer både på sentralt og lokalt nivå, selv om den største delen av lønnsdannelsen skjer sentralt. Hovedtariffavtalen gir muligheter for lokal og markedsmessig tilpasning der dette blir vurdert som nødvendig.

Jeg legger stor vekt på å ha en helhetlig tilnærming i lønns- og personalpolitikken. Hovedtariffavtalen skal ivareta flere hensyn. Det er viktig at Hovedtariffavtalen inneholder virkemidler som statlige virksomheter kan bruke for å nå sine mål i forhold til innbyggerne. Dette skjer ved at arbeidsgiverne kan belønne innsats, kvalitet og resultater, både for individer og grupper, samt å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Men staten har også et ansvar for den generelle lønnsutviklingen blant de statsansatte, og hensynet til et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), likestilling m.m. skal også ivaretas. Dette betyr at markedstilpasning ikke kan vurderes isolert, men må ses i sammenheng med andre viktige formål med lønns- og personalpolitikken.

Det er ikke noen uoverensstemmelse mellom justisministeren og meg. Det vi begge er opptatt av, er å kunne rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere både i Høyesterett og i statsforvaltningen. Jeg er kjent med at presidentskapet, i sin innstilling til Stortinget om regulering av lønningene til Høyesterett, også legger dette til grunn. I statens lønnssystem har vi på samme måte virkemidler for å markedstilpasse lønningene der dette anses nødvendig.