Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:500 (2005-2006)
Innlevert: 21.02.2006
Sendt: 21.02.2006
Besvart: 28.02.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hva vil samferdselsministeren gjøre for å bringe norsk luftfart opp på et akseptabelt nivå, og hva vil samferdselsministeren gjøre for å skape mer konkurranse innen norsk luftfart?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål til samferdselsministeren datert 6. desember 2005, der jeg påpekte problemene innen norsk luftfart og hva dette kostet både næringsliv og offentlige etater i form av at verdifull arbeidstid blir kastet bort i venting. Jeg tok videre opp at manglende konkurranse på enkelte destinasjoner gjør at flyselskapet som har monopol nedprioriterer disse destinasjoner til fordel for de destinasjoner man har konkurranse.
I svaret fra samferdselsministeren, datert 14. desember 2005, hevder samferdselsministeren at hun er enig med representanten Vaksdal i at en godt fungerende luftfart er viktig både for privatpersoner, næringsliv og offentlige etater. Utover dette ble det dessverre vist liten forståelse for de tusener av passasjerer som til stadighet blir utsatt for forsinkelser og kanselleringer, og liten vilje til å ta nødvendige grep. Vi ser dessverre fortsatt store problemer innen luftfarten med forsinkelser og kanselleringer uten noen som helst logisk forklaring. Siste uke er det hevdet i media at problemene skal skyldes sykdom blant flygere, samt ferieavvikling. Man skulle tro at ethvert seriøst flyselskap planlegger ferieavvikling uten at dette går ut over regulariteten. Også denne gang ser vi at destinasjoner der man har monopol blir nedprioritert til fordel for der man har konkurranse, og vi ser en rekke tilfeller av såkalt økonomisk motiverte kanselleringer.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg velger å ta utgangspunkt i den siste delen av spørsmålet. Norsk luftfart, i likhet med hele luftfartsmarkedet innenfor EØS-området, er tilnærmet totalt liberalisert. Ethvert flyselskap som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og økonomisk soliditet har krav på lisens. Og ethvert selskap som har lisens kan når som helst etablere nye flyruter der det selv måtte ønske innenfor EØS-området, gitt at tekniske forhold og lignende ved lufthavnene ligger til rette for det.
Denne friheten fører selvsagt ikke til at flyselskapene etablerer eller opprettholder flyruter som ikke er kommersielt interessante. Derfor åpner EØS-reglene for at staten (eller andre offentlige organer) arrangerer anbudskonkurranser om tildeling av offentlig tilskudd til flyselskaper som er villige til å påta seg en avtalefestet plikt til å trafikkere flyruter som ellers er ulønnsomme.
Norsk luftfart er med andre ord basert på et regelverk som har etableringsfrihet og konkurranse som sine bærende prinsipper. Spørsmålet er nok snarere hva som gjøres for å forhindre at denne friheten ikke misbrukes.
Innenfor rammen av den gamle og den nye konkurranseloven har Konkurransetilsynet de senere årene brukt betydelige ressurser på å føre kontroll med at store flyselskaper ikke misbruker sin markedsposisjon. Som kjent har dette ført til at Konkurransetilsynet har nedlagt forbud mot videreføring av bonusprogrammer på innenlandsrutene, og at SAS Braathens har blitt ilagt overtredelsesgebyr for å ha underpriset tjenestene sine på ruten Oslo-Haugesund.
Den siste forutsetningen for konkurranse og gode tjenester er at passasjerene har klare rettigheter og at de settes i stand til å håndheve dem. Nettopp derfor ble det for ett år siden innført nye regler som sikrer passasjerene et minimum av rettigheter ved nektet ombordstigning, kanselleringer og forsinkelser. I samarbeid med EU-kommisjonen og EU-medlemslandene arbeider vi nå med å utvikle felles tolkninger av disse reglene. Praktiseringene av disse tolkningene vil igjen bidra til at både passasjerene og flyselskapene vet hva de har å forholde seg til.
Endelig vil jeg om kort tid sende ut et forslag til endringer i luftfartsloven som legger grunnlaget for en ny generell klageordning for flypassasjerene, med oppretting av ett klageorgan som alle reisende med alle flyselskaper kan henvende seg til, og styrker det offentlige tilsynet med at flyselskapene faktisk gir passasjerene det de har krav på. Herunder vil både klageorganet og tilsynsorganet blant annet kunne kreve dokumentasjon for hva som er årsaken til at flygninger kanselleres. Viser det seg etter dette at flyselskapene fører en praksis i strid med regelverket, vil de kunne ilegges tvangsgebyr inntil ulovligheten opphører.