Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:504 (2005-2006)
Innlevert: 22.02.2006
Sendt: 23.02.2006
Besvart: 28.02.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En person som er 50 pst. varig ufør og har 50 pst. rehabilitering, går over til 50 pst. uføretrygd og 50 pst. attføring. Denne overgangen har medført at samlet ytelse er redusert med 4 746 kr pr. måned. Overgangen til attføring skulle muliggjøre attføring til arbeid, men kuttet i ytelsene gjør at vedkommende er bedre tjent på å fortsette på rehabiliteringspenger eller gå over til 100 pst. uføretrygd, som i dette tilfelle er en reell opsjon.
Er regelverket for ytelsen anvendt korrekt i dette tilfellet, slik at inntektstapet er villet?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som hovedregel fastsettes rehabiliterings- og attføringspenger ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen/inntektsevnen ble nedsatt med minst 50 pst., ev. av gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene dersom dette gir et bedre resultat.

Denne hovedregelen benyttes ikke ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget for rehabiliteringspenger når dette skal gis i kombinasjon med gradert uførepensjon. Grunnlaget for rehabiliteringspenger fastsettes i disse tilfellene ut fra inntekten/sykepengegrunnlaget i deltidsstilling på uføretidspunktet for rehabiliteringspenger, altså det tidspunktet da arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt. Inntekten på uføretidspunktet omregnes til årsinntekt og oppjusteres til 100 pst. stillingsgrad, og ytes etter den uføregraden som vedkommendes restarbeidsevne er satt ned med. Dersom vedkommende har 60 pst. uførepensjon og er 100 pst. arbeidsufør i forhold til restarbeidsevnen, vil vedkommende få 40 pst. rehabiliteringspenger. Den samlede uføregraden for de to ytelsene vil da bli 100 pst.

Ved beregning av attføringspenger fastsettes det ikke noen uføregrad slik som for rehabiliteringspenger. Grunnlaget for attføringspenger fastsettes alltid ut fra den pensjonsgivende inntekten i deltidsstilling på det tidspunktet inntektsevnen ble nedsatt med minst 50 pst. I de tilfeller hvor stønadsmottaker tidligere har fått innvilget 50 pst. uførepensjon, vil det dermed være det tidspunktet som inntektsevnen ble redusert forut for innvilgelsen av uførepensjonen som vil bli lagt til grunn. Dersom vedkommende mottar en gradert uførepensjon, samordnes attføringspengene med den graderte ytelsen ved å beregne en full dagsats etter reglene for beregning av attføringspenger. Deretter trekkes den graderte ytelsen, omgjort til dagsats, fra attføringspengene krone for krone. Det er kun grunnpensjon og tilleggspensjon og eventuelt særtillegg som er med i denne samordningen. Barne- og ektefelletillegg til uførepensjonen holdes utenfor samordningen. Det samme gjelder barnetillegget til attføringspengene.

Når det gjelder stønadsmottakere som mottar graderte uføreytelser i kombinasjon med rehabiliterings- eller attføringspenger, vil noen komme økonomisk mest gunstig ut ved rehabiliteringspengeberegningen, mens andre vil komme best ut ved en attføringspengeberegning. Det er ikke noe som tilsier at flere kommer gunstig ut ved rehabiliteringspengeberegningen i forhold til attføringspengeberegningen. Det har dermed ikke vært grunnlag for å kunne si at den ene måten å beregne dette på er mer gunstig for stønadsmottakerne enn den andre.

Jeg er kjent med at det i dag er en slik ulikhet i beregningen av rehabiliterings- og attføringspenger i kombinasjon med gradert uførepensjon. I forbindelse med stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, som etter planen skal legges fram sammen med statsbudsjettet for 2007, skal det gjøres en gjennomgang av en rekke av folketrygdens korttidsytelser. I denne forbindelse vil jeg også gjennomgå regelverket for samordning av rehabiliterings- og attføringspenger med gradert uførepensjon for å sikre likebehandling.