Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:509 (2005-2006)
Innlevert: 23.02.2006
Sendt: 24.02.2006
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 03.03.2006 av justisminister Knut Storberget

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Norske feiere har ingen klare retningslinjer til hvordan de skal forholde seg til utette tresjikts elementpiper fra perioden 1969 til 1987, og opplever ofte at de må godkjenne ildsteder tilknyttet piper av tvilsom kvalitet. Statsråden viser til feiervesenets viktige oppgave med å sikre forsvarlig fyring rundt om i de tusen hjem i sitt svar på spørsmål av 31. januar.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske feiere slipper å gå på akkord med sin faglige stolthet og integritet?

Begrunnelse

Det er en stor frustrasjon blant norske feiere over hvordan de skal forholde seg til tresjikts elementskorsteiner fra 1969 til 1987. Feierne opplever ofte at de må godkjenne nye ildsteder som i seg selv oppfyller alle kravene, men som er tilknyttet utette tresjikts elementskorsteiner fra før 1987.
Piper skal i utgangspunktet være tette, fordi utette piper skaper kondens av bek og sot som legger seg som et tykt lag på innsiden av pipen. Disse avleiringene kan være eksplosjonsfarlige, og det er derfor ekstremt viktig at problemet oppdages før det er for sent.
I Norge hadde vi i mange år mye lavere krav til pipetetthet enn de andre nordiske landene. I 1979 ble det foreslått å innføre en ny målemetode for pipetetthet, som allerede da hadde blitt brukt i Danmark, Sverige og Finland i mange år. Leca fremmet en klage på den nye målemetoden, og den nye målemetoden for pipetetthet ble først innført i Norge i 1987. Leca-pipene som hadde blitt produsert fra 1969 til 1987 levde ikke opp til disse nye kravene, og Leca kom derfor med ny modell på markedet.
Første november 2003 kunne vi lese i Dagbladet at feiermester Kjetil Høgetveit fikk livet sitt ødelagt etter at han på begynnelsen av 90-tallet avdekket at alle de 204 pipene på et byggefelt i Akershus var feilmontert. Også andre feiere har møtt veggen etter at de har lagt ned fyringsforbud der de har avdekket feilmonterte Leca-piper. Det er derfor god grunn til å tro at mange feiere fortsatt kvier seg for å ilegge fyringsforbud, og at det er store mørketall når det gjelder feilmonterte Leca-piper.
Dessverre er det slik at norske myndigheter har tvunget norske feiere til å akseptere sprekker i Leca-piper, gjennom at man i 1992 gav AS Norsk Leca en velsignelse fra SINTEF NBL på at mindre sprekker i piperørene ikke er brannfarlig. Leca-pipene er for øvrig de eneste pipene som er godkjent med sprekker.
I "Skorsteinsteknikk og verktøylære" (ISBN 82-492-0001-2), en lærebok for norske feiere, står det faktisk følgende på side 53: "Vi må være forsiktige når vi bruker røyk for å teste utette elementskorsteiner som er godkjent før 1987. Røyken siver ut gjennom disse skorsteinene selv om de er hele, og det er derfor vanskelig å si noe sikkert om tilstanden til skorsteinen ut fra slik testing." I den samme boken kan vi lese at piper skal være så tette som mulig. I utgangspunktet skal altså piper være tette, men man skal altså ikke teste Leca-piper fra før 1987 nettopp fordi de ikke er tette. Forstå det den som kan.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Stortingsrepresentantens spørsmål er et oppfølgingsspørsmål i forhold til spørsmål nr. 415 til skriftlig besvarelse om utredning om tresjikts elementskorsteiner, stilet til kommunal- og regionalministeren. Regler om oppsetting av fyringsanlegg sorterer inn under Kommunal- og regionaldepartementet, mens brannforebyggende tiltak og tilsyn med fyringsanleggene hører inn under mitt departement.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Feiernes tilsyn med private fyringsanlegg faller inn under denne, og direktoratet fører derfor tilsyn med at de kommunale brann- og feiervesen oppfyller minstekravene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører også den nasjonale brannstatistikken som viser at svært få boligbranner har piper/ildsted som brannårsak. I 2004 var det om lag 4 pst. av brannene som hadde sitt utgangspunkt i pipen/ildstedet. Feilmontering og feil bruk av ildstedet som sådan er oppgitt som de to hovedårsakene til at brannen oppsto.
Stortingsrepresentanten henviser i begrunnelsen for spørsmålet til en del problemstillinger som må sies å være besvart i forbindelse med Brannvernforeningens utredning om tresjikts elementskorsteiner. Brannvernforeningens utredning er gjort i samarbeid med uavhengige fagpersoner fra Sverige og Norge. Som kommunal- og regionalministeren redegjorde for i sitt svar til spørsmål nr. 415, så er konklusjonen om at det ikke er knyttet større brannfare til slike skorsteiner så fremt de er riktig montert, gjort på bakgrunn av et omfattende teknisk og statistisk materiale. Jeg ser derfor ingen grunn til å gå nærmere inn i dette.
Når det gjelder feietjenestene, så har det fra 1998 vært en omlegging av tjenestene fra årlig feiing til behovsprøvet feiing og tilsyn med fyringsanlegget, noe som forutsetter større faglig kompetanse hos feierne. Parallelt med at det ble gitt nye forskrifter, ble det også utarbeidet utfyllende veiledningsmateriell til forskriftene, og det har det vært drevet utstrakt informasjonsvirksomhet rettet mot og sammen med feiermiljøet selv.
Tilsyn med fyringsanlegg er, med utgangspunkt i feierens faglige utdannelse, et spørsmål om bruk av skjønn. For å støtte brann- og feiervesenet under deres utøvelse av myndighet (tilsyn), utarbeider nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en veileder for myndighetsutøvelse. Denne veilederen har som målsetting å bedre kvaliteten på det forvaltningsmessige området ved å gi føringer som bidrar til å tydeliggjøre de faglige vurderinger feieren selv må gjøre. Skorsteinens tilstand er, sammen med fyringsmønster og type ildsted, de mest sentrale elementer i vurdering av brannfare. Disse elementene må vurderes konkret i det enkelte tilfelle og det kan derfor ikke gis faste oppstilte retningslinjer for dette skjønnet. Feieren må, med sitt faglige skjønn, avgjøre om det skal gis fyringsforbud, settes krav til retting av avvik for eksempel rehabilitering, eller om fyringsanlegget skal undergis hyppigere tilsyn.
På bakgrunn av Brannvernforeningens avgitte utredning om tresjikts elementskorsteiner, og direktoratets kommende veileder for myndighetsutøvelse, er jeg trygg på at brann- og feiervesenet i fremtiden ikke vil oppleve situasjonen rundt deres skjønnsutøvelse så uklar som stortingsrepresentanten refererer.