Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:524 (2005-2006)
Innlevert: 28.02.2006
Sendt: 01.03.2006
Besvart: 13.03.2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Vil kommunalministeren ta initiativ til at Naranas-veien blir finansiert og bygd, slik at nye og sårt tiltrengte arbeidsplasser i Kautokeino kommune kan etableres?

Begrunnelse

Mineralutvikling AS produserer granittblokker i sitt steinbrudd i Kautokeino kommune. Materialet kalles Masikvartsitt og selges hovedsakelig internasjonalt. Cirka 70 pst. brukes til benkeplater i kjøkken i USA. Masikvartsitten er priset som verden nest dyreste granitt, og framtidsutsiktene er positive. I 2005 arbeidet 21 personer fra Kautokeino kommune i steinbruddet i sesongen fra 1. mai-1. november. Selskapet er den største private arbeidsgiveren i kommunen.
Mineralutvikling AS planlegger å starte lokal videreforedling av Masikvartsitten. Bruddvirksomheten og den lokale videreforedlingen vil samlet utgjøre over 50 arbeidsplasser. En forutsetning for videreføringen av virksomheten i steinbruddet og etableringen av videreforedlingsvirksomheten er at det bygges en 4 km lang vei og en 120 meter lang bru over Kautokeino-elva. Et annet selskap, Fuxite AS, vil i tillegg starte opp igjen sin bruddvirksomhet i det samme området dersom veien blir bygget. Veiprosjektet er kalt Naranas-veien og er ferdig prosjektert og kostnadsberegnet til 17,4 mill. kr. Finnmark fylkeskommune har bevilget 3 mill. kr til prosjektet, mens Kautokeino kommune har vedtatt en kommunal lånegaranti på inntil 7 mill. kr.
Veiprosjektet er organisert i Naranas Veilag, hvor Kautokeino kommune, Midtre Sone Reinbeitedistrikt, Fuxite AS og Mineraltuvikling AS deltar. Planlegging og prosjektering av prosjektet, samt innhenting av anbud, er allerede utført og finansiert av deltakerne i vellaget samt Statskog. Byggearbeidene må starte opp senest 1. mai dersom man skal rekke å bygge veien i år.
Narans Veilag har tidligere søkt om 14,4 mill. kr i tilskudd til prosjektet. Begge selskapene som skal drive bruddvirksomhet har sagt seg villig til å gå inn med noe ytterligere egenkapital i prosjektet dersom det er nødvendig.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Jeg er enig i at det er viktig å arbeide med positive tiltak som kan gi nye arbeidsplasser i Kautokeino.

Kautokeino kommune søkte i desember 2004 om et tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet til bygging av Naranas-veien. Finansieringsplanen var på 17,4 mill. kr. Selskapenes andel (Fuxites og Mineralutvikling) var 7,4 mill. kr. Finnmark fylkeskommune bevilget 3 mill. kr. og kommunen søkte Kommunal- og regionaldepartementet for å dekke de resterende 7 mill. kr.

Kommunal- og regionaldepartementets midler er i hovedsak delegert til fylkeskommunene og de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Kommunal- og regionaldepartementet disponerer ikke selv midler som kan brukes til denne typen prosjekter.

I desember 2004 bevilget Stortinget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett 75 mill. kr til utsatte kommuner i Finnmark. Det ble satt ned en gruppe, under ledelse av Erling Fløtten, som utarbeidet handlingsplan med konkrete prosjekter som skulle vurderes. Dette prosjektet ble ikke prioritert innenfor handlingsplanen som ble fremlagt april 2005. Innovasjon Norge fikk i oppdrag fra departementet det operative ansvaret for å forvalte de midlene som ikke var satt av til kommunale næringsfond eller til tiltak gjennom andre. Konkret innebærer dette at Innovasjon Norge vurderer både de prosjekter som lå i handlingsplanen og ev. nye prosjekter som ikke var tatt med, sluttbehandler søknader og følger opp de prosjektene som blir innvilget.

Departementet oversendte søknaden om Naranas-veien til Innovasjon Norge i juni 2005. Jeg har fått informasjon om at bedriftene, kommunen og Innovasjon Norge har vært i dialog fra høsten 2005 for å finne en løsning på de midler som manglet før finansieringen var på plass.

Kommunal- og regionaldepartementet har ikke selv midler som kan brukes til denne typen prosjekter. I tråd med prinsippene for ansvarsreformen som ble innført i 2003, mener jeg det dessuten er viktig å holde fast ved at avgjørelser i enkeltsaker bør tas nærmest mulig dem som blir berørt.

Jeg mener derfor det er riktig og positivt at de ulike involverte aktørene i Finnmark samarbeider for å få til en løsning på dette prosjektet. Jeg har fått informasjon om at finansieringen enda ikke er avklart, men håper at det er et fortsatt konstruktivt samarbeid mellom bedriftene, virkemiddelapparatet og de lokale og regionale myndigheter for å finne gode løsninger.