Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:526 (2005-2006)
Innlevert: 01.03.2006
Sendt: 02.03.2006
Besvart: 08.03.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Er det aktuelt for Regjeringen å redusere eller fjerne rentefradraget?

Begrunnelse

Rentefradraget som det eksisterer i dag sikrer at rentekostnadene ved boligkjøp blir redusert ved det gis et skattefradrag på 28 prosent av rentekostnadene.
Det er nå skapt usikkerhet rundt fremtiden til rentefradraget etter at Sosialistisk Venstrepartis medlem av finanskomiteen Magnar Lund Bergo ifølge Dagbladet 1. mars åpner for å redusere rentefradraget og mener at en slik endring vil være fornuftig.
Reduseres eller fjernes rentefradraget vil det skape store utfordringer for mange av de unge som i dag vil inn på boligmarkedet, ved at det øker kostnaden ved boligkjøpet. Det kan tenkes at en fjerning av rentefradraget på lang sikt vil medføre at boligprisene vil gå noe ned, men det er ingen hjelp for de som i dag ønsker å kjøpe sin egen bolig.
Reduserer eller fjerner Regjeringen rentefradraget kan det også tvinge mange av de som i dag eier en bolig til å måtte selge boligen. Spesielt barnefamilier med presset økonomi og unge personer som nylig har etablert seg på boligmarkedet står utsatt til om rentefradraget fjernes.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet tar utgangspunkt i en artikkel i Dagbladet 1. mars, hvor Sosialistisk Venstrepartis medlem av finanskomiteen, Magnar Lund Bergo, peker på at en reduksjon av rentefradraget vil kunne virke for å dempe veksten i boliggjelden, og at det derfor bør være en del av debatten.

Diskusjonen i media om rentefradragets berettigelse, herunder muligheten for å begrense det, må ses i sammenheng med at begrunnelsen for fradraget er svekket som følge av at fordelsbeskatningen av bolig ble fjernet i 2005 av regjeringen Bondevik II, med støtte fra Fremskrittspartiet. Også Skaugeutvalget understreker dette, jf. avsnitt 12.4.4.2 i NOU 2003:9:

"Prinsippet om symmetri i beskatningen tilsier at avkastningen på all kapital blir skattlagt som inntekt. Begrunnelsen for det generelle rentefradraget er at hoveddelen av private gjeldsrenter er knyttet til bolig, som fordelsbeskattes. Hvis inntektsbeskatningen av egen bolig avvikles (uten å erstattes med for eksempel en eiendomsskatt), vil det faglige grunnlaget for (ubetinget) fradragsrett for private gjeldsrenter falle bort."

Skaugeutvalget peker også på at i de fleste OECD-land der en ikke har inntektsskatt på egen bolig (eller tilsvarende), er fradragsretten for private gjeldsrenter avskaffet eller betydelig begrenset.

Utgangspunktet for fradragsrett for renteutgifter er at det er nettoavkastningen (kapitalinntekter fratrukket kapitalkostnader) av kapitalen som bidrar til skatteevnen, og som derfor bør beskattes. Rentefradraget gis i alminnelig inntekt, som skattlegges med 28 pst. Kapitalinntekter inngår i alminnelig inntekt. Skattesystemet legger dermed til rette for en symmetrisk behandling av kapitalinntekter og kapitalutgifter, herunder renteinntekter og renteutgifter. Denne symmetrien undergraves imidlertid av at avkastningen (i vid forstand) av viktige deler av husholdningenes kapital skattlegges mangelfullt, herunder bolig.

Det var et misforhold mellom skattlegging av bolig og fradraget for renteutgifter også før 2005, bl.a. på grunn av lave ligningsverdier på bolig. Etter at fordelsbeskatningen av egen bolig ble fjernet, har imidlertid grunnlaget for en (ubetinget) fradragsrett for private gjeldsrenter blitt ytterligere svekket. Kombinasjonen av et ubegrenset rentefradrag og manglende beskatning av husholdningskapitalen er uheldig. Avviklingen av fordelsbeskatningen av egen bolig fra 2005, kan isolert sett ha bidratt til veksten i boliggjelden og til å forsterke incentivene til å overinvestere i bolig på bekostning av andre investeringer (for eksempel i næringsvirksomhet).

Etter mitt syn bør rentefradraget ses i sammenheng med skattleggingen av de objekter låneopptaket går til anskaffelse av. Det er i utgangspunktet ikke rentefradraget som sådan, men manglende skattlegging av avkastningen av særskilte kapitalobjekter, især bolig, det kan stilles spørsmål ved.

Regjeringen har verken vurdert å fjerne eller begrense rentefradraget. I budsjettet for 2006 ble noe av skjevheten i boligbeskatningen motvirket ved å øke formuesbeskatningen av bolig. Jeg vil imidlertid ikke nå forskuttere framtidige skatteforslag fra Regjeringen.