Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:532 (2005-2006) Innlevert: 02.03.2006 Sendt: 02.03.2006 Besvart: 13.03.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
Børge Brende (H): Da man vedtok byggingen av St. Olavs Hospital i 1999 var det en forutsetning at staten skulle dekke "pukkelkostnadene". Det er ekstra utgifter som følger av dobbel drift i gamle og nye bygg. Disse kostnadene vil i år utgjøre vel 200 mill. kr. I slutten av januar kommer det kontrabeskjed fra departementet, pukkelkostnadene må sykehuset ta på egen kappe. Det er uholdbart at spillereglene for et så stort sykehus endres under veis. Står helseministeren ved garantien om at staten dekker merkostnadene?
Sylvia Brustad: Helseforetaksmodellen bygger på at de regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investering og drift i egen region, og at dette skjer innenfor vedtatte rammer. Da Stortinget våren 2002 gav klarsignal for igangsetting av byggefase 1 av nye St. Olavs Hospital, fikk Helse Midt-Norge et helhetlig ansvar for utbyggingsprosjektet. For å kunne håndtere denne investeringen har regionen mottatt særskilte bevilgninger utover ordinære rammer på 4,4 mrd. kr. Denne særskilte "finansieringspakken" til St. Olavs Hospital-prosjektet strekker seg langt utover bevilgninger andre regioner mottar til gjennomføring av større investeringsprosjekter. Dette har bl.a. bakgrunn i spesielle avtaleforhold som lå forut for sykehusreformen. Jeg vil også vise til foretaksmøte med Helse Midt-Norge RHF i desember 2005 hvor det ble gitt særskilte lovnader om økte årlige bevilgningsrammer til regionen bl.a. for å kunne håndtere den økonomiske belastningen som påhviler regionen i forbindelse med utbyggingen. Som du opplyser, lå to forutgående avtaler mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune til grunn for utbyggingen av St. Olav Hospital, hvor den seneste var fra 1999. I denne avtalen lå det inne en rekke gjensidige forpliktelser samt en statlig "finansieringspakke" som besto av ulike tilskudd fra hele tre departementer. Bare fra daværende Sosial- og helsedepartements side forelå fire ulike enkeltilskudd, hvorav en av komponentene (ulempestilskudd) var lagt inn for å for å kompensere for ekstra investeringskostnader til bygging i nærheten av eksisterende sykehusanlegg og eventuelle merutgifter i driften. Avtalen satte imidlertid rammer for statens medfinansiering - og innenfor denne avtalen hadde Sør Trøndelag fylkekommune et helhetlig ansvar for utbyggingen. Avtalen ble utfaset i 2002 da Helse Midt-Norge overtok det ansvaret. Stortinget gav klarsignal til igangsetting av fase 1 ved behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002). I etterkant av denne beslutningen sendte departementet et brev til Helse Midt-Norge høsten 2002 hvor en presenterte et samlet opplegg for styringsoppfølging av utbyggingen. I brevet ble det gjort oppmerksom på at "fra og med neste år vil det ikke bli utbetalt særskilte midler til FoU-virksomhet eller ulempestilskudd." Det har dermed hele tiden vært en klar forutsetning at de nevnte merkostnadene er en del av det helhetlige ansvaret som Helse Midt-Norge har. Jeg er kjent med at det er en utfordring for Helse Midt-Norge å håndtere de økonomiske utfordringene som påhviler dem i forbindelse med realisering av prosjektet inkl. merkostnader i mellomperioden mellom fase 1 og fase 2. Derfor har departementet gjentatte ganger presisert overfor Helse Midt-Norge at av hensyn til langsiktige bindinger og økonomisk forsvarlighet må det foreligge planer for hvordan regionalt helseforetak skal håndtere den økonomiske belastningen som påhviler dem.