Gunnar Gundersen (H): Næringsministeren har påstått at statlige subsidier til etablering av dørproduksjon i Årdal ikke er konkurransevridende fordi den aktøren det her er snakk om, har bestemt seg for å etablere en produksjonsenhet i et land i Norden uansett.
Tror næringsministeren at dette er så enkelt, og hvorfor legges i så fall en slik enhet til et sted der man ikke har miljø, kompetanse eller andre naturlige fortrinn for denne type produksjon enn en stor statlig kapitalinnsprøyting?
Begrunnelse
Trebearbeiding og skognæringen er en betydelig verdiskaper i Innlandet og ressursgrunnlaget gir muligheter for vekst. Næringsministeren må åpenbart tro på lønnsomme muligheter innen trebearbeiding som dørproduksjon siden han stimulerer til ny produksjonskapasitet i Årdal.
Trebearbeidingsbransjen, og deriblant dørprodusenter, består av mange mindre og mellomstore produsenter som konkurrerer i et meget tøft og konkurranseutsatt marked. Det er mange enheter med lokalt eierskap og det er en bransje som sårt trenger stimulans til å utvikle kritiske klyngeegenskaper som kan danne grunnlag for bedre økonomi, økt produksjon og økt sysselsetting i Innlandet.
I dette lyset framstår det som underlig at næringsministeren velger å satse på å bygge opp ny produksjonskapasitet gjennom massiv statlig støtte innen en produksjon der sjansene for ødeleggende konkurransevridning er meget stor. Bedrifter innen trebearbeiding lever med og under stort press fra konjunktursvingningene. En rekke produsenter har måttet legge ned de siste årene, og en massivt statlig støttet produsent i Årdal vil ha et betydelig konkurransefortrinn ved neste konjunkturnedgang.
Statlige subsidier vil kunne bli brukt til å utkonkurrere bedrifter som har etablert og bygget seg opp over lang tid. Næringsministeren kan komme til å flytte arbeidsplasser fra et næringssvakt innland til et Årdal med omstillingsbehov, men med mange muligheter og mye kompetanse på andre områder skal en tro diverse presseoppslag. Dette er ikke aktiv næringspolitikk fra næringsministerens side, men bør heller kalles aktiv næringskannibalisme om det gjennomføres.