Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:551 (2005-2006)
Innlevert: 06.03.2006
Sendt: 06.03.2006
Besvart: 13.03.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Stadig flere bønder organiserer sin landbruksproduksjon i aksjeselskaper. Dette er aktive bønder som fokuserer på effektiv drift og verdsetter betydningen av å arbeide i fellesskap. Bønder som organiserer sin virksomhet på denne måten går dessverre glipp av virkemiddelbruken i landbrukspolitikken, slik som jordbruksfradraget ved skatteligningen og tilskudd til avløser.
Vil statsråden ta initiativ til at alle bønder vil være berettiget til samme tilskudd og kompensasjonsordninger, uavhengig av organisasjonsform?

Begrunnelse

Norsk jordbruk står overfor store utfordringer. Utfallet av WTO-forhandlingene er ikke klart, men det er av stor betydning for Norge og for verdenshandelen at man kommer fram til en løsning. Medieoppslag tyder på at Stoltenberg II-regjeringen ikke vil innta en posisjon som ikke vil medføre store omstillingskrav til jordbruket.
I dette bildet er det viktig at den enkelte bonde får stor frihetsgrad til å finne fram til nye og gode løsninger for seg selv. Det er viktig at vi lar den enkeltes kreativitet komme fram og at den enkelte får en følelse av selv å kunne påvirke hvordan virksomheten skal drives.
Mange vil velge en annen organisasjonsform enn enkeltmannsforetak og mange vil ønske å drive i samdrift med naboer etc. Skattereformen har også gjort det til et aktuelt spørsmål for bonden å velge andre organisasjonsformer enn enkeltmannsforetak. Da er det uakseptabelt at man i forhold til virkemiddelbruken diskriminerer visse organisasjonsformer i forhold til andre. Dette vil hemme den kreativitet som jordbruket er avhengig av for å finne fram til en mer robust og sterk jordbruksnæring i framtiden.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Det sies i spørsmålet at de som velger å organisere virksomheten som aksjeselskap går glipp av virkemiddelbruken i landbrukspolitikken. Dette er ikke riktig. Når regelverket for produksjonstilskudd ble revidert i 2002/2003, var noe av hovedhensikten med endringen at det skulle bli anledning for jordbruket til å organisere virksomheten sin på den mest hensiktsmessige måte og en tilskuddsmessig likebehandling av ulike organisasjonsformer. Det har vi fått, og det synes jeg er bra. Aksjeselskap som driver vanlig jordbruksdrift søker og mottar i dag nesten alle tilskudd på lik linje med enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap.
Det er riktig at aksjeselskap ikke er omfattet av de to ordningene som er omtalt i spørsmålet. Det skyldes at dette er ordninger som er innrettet mot enkeltpersoner, og derfor vanskelig kan overføres til aksjeselskap. Det har igjen blant annet sammenheng med statens økonomiregelverk som blant annet setter krav til at det skal være samsvar mellom formålet med en ordning og hvem som mottar tilskudd. Tilskudd til avløsning for ferie og fritid (og ved sykdom) har som formål at det skal sette mottakeren (en selvstendig næringsdrivende) i stand til å kunne ta ut ferie og fritid som andre (for eksempel lønnsmottakere). Et aksjeselskap kan vanskelig ta ferie. De som har organisert virksomheten sin som aksjeselskap henter normalt ut lønnsinntekt og/eller utbytte. Som lønnsmottaker har man etter arbeidsmiljøloven krav på ferie og feriepenger, og er da allerede omfattet av et regelverk som gir mulighet for ferie. I avløserordningen er det et krav om at det skal dokumenteres avløsning gjennom at det er leid inn arbeidskraft. I regnskapet til et aksjeselskap vil alt arbeid fremkomme som lønnskostnader. På tilsvarende måte passer ikke aksjeselskap inn i regelverket for sikkerhet ved sykdom, men de ansatte er også her omfattet av regelverket for lønnsmottakere.
Ordningen med jordbruksfradrag er på tilsvarende måte innrettet mot skatt på næringsinntekt fra jordbruk. Fradraget trekkes fra næringsinntekt fra jordbruk samt inntekter fra bioenergi ved personskatteligningen. Det vil si at enkeltpersonforetak og deltakere i ansvarlige selskap kan få nytte av ordningen. Dersom aksjeselskap som driver jordbruksvirksomhet også skal få jordbruksfradrag, vil det kreve en helt annen innretning på ordningen da det blant annet i dagens skattesystem ikke er særskilte oppgaver over inntekter fra jordbruksvirksomhet ved beskatningen av aksjeselskap. Dette ville i så fall kreve tekniske omlegginger i skattesystemet og definisjoner av hvordan landbruksinntekter og kostnader regnskapsmessig skal skilles fra andre virksomheter innenfor et aksjeselskap. Jeg vil i denne forbindelse minne om at noen av Norges største aksjeselskap også driver jordbruksvirksomhet. Det er også flere andre forhold i skattesystemet som er ulikt mellom aksjeselskap og enkeltpersonforetak, og som kan vurderes å være til fordel for aksjeselskapene.
Jeg er klar over at mange jordbruksforetak vurderer å organisere virksomheten sin som aksjeselskap. For de som finner det hensiktsmessig, kan det være en grei løsning. Normalt vil det innebære både fordeler og ulemper som må avveies mot hverandre. Dette må imidlertid skje innenfor de eksisterende rammebetingelser, og det er ikke uten videre gitt at man gjennom for eksempel å redusere risiko gjennom å organisere virksomheten i et aksjeselskap, samtidig skal ha krav på alle ordninger som blant annet har som formål å sikre inntekt og levekår for enkeltpersoner som har både eiendom og bolig som risiko.