Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:539 (2005-2006) Innlevert: 02.03.2006 Sendt: 03.03.2006 Besvart: 10.03.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Øyvind Halleraker (H): Med bakgrunn i forhold som har kommet til syne i drosjesvindelsaken, hva vil samferdselsministeren gjøre for å sikre kompetanse, kvalitet og konkurranse i drosjenæringen, i byer og tettsteder av ulik størrelse?
Liv Signe Navarsete: For å kunne drive yrkesmessig persontransport med drosje må man ha løyve etter yrkestransportloven. Loven avløste den tidligere samferdselsloven med virkning fra 1. januar 2003, og innførte nye og skjerpede krav til den som skal få/inneha drosjeløyve. Det kreves for det første at løyvesøkere fremlegger politiattest, og ny oppdatert politiattest skal senere fremvises i tidsintervall som ikke overskrider fem år. Det er også innført krav om teoretisk kompetanse for å kunne få løyve, enten ved å avlegge spesielt tilrettelagte kurs innrettet for drosjenæringen eller å ha gjennomført annen utdanning som anses likeverdig med kurs. Når det gjelder den økonomiske siden, er det nå et obligatorisk krav for å få/beholde løyve at løyvehaver stiller en (løpende) økonomisk garanti tilsvarende et beløp på tilsvarende 9 000 euro, svarende til NOK 75 000 (avrundet). Kravene som ble innført for drosjeløyve ved iverksettelsen av den nye yrkestransportloven er de samme som vi har hatt for gods- og bussløyver i en årrekke. Når det gjelder sjåførsiden, må de som skal kjøre drosjen ha kjøreseddel utstedt av politiet. Kjøreseddel kan utstedes til den som har slik vandel at politiet ikke finner vedkommende uskikket til å kjøre i yrkesmessig persontransport. For å kunne få kjøreseddel for drosje kreves det i tillegg ofte at vedkommende søker har avlagt en kjentmannsprøve i løyvedistriktet. Løyvehaver må også ha kjøreseddel i tillegg til politiattesten hvis han/hun selv skal kjøre drosjen. Det er fylkeskommunene (i Oslo kommune) som administrerer løyveordningen for bl.a. drosjer. Dette ansvaret omfatter bl.a. behovsprøving, tildeling og tilbakekalling av løyver i den grad vilkårene for å inneha løyver ikke lenger er til stede. I forbindelse med tilbakekalling av løyver kan det ilegges inntil tre års karantene før løyve eventuelt kan tildeles på nytt. Jeg mener at løyvemyndighetene og politiet gjennom kjøreseddelordningen rår over tilstrekkelige virkemidler til å sikre nødvendig kvalitet i drosjenæringen. Så lenge politiattesten anses tilfredsstillende og de øvrige løyvevilkår er til stede, kan myndighetene ikke nekte tildeling av løyve. At løyvehaver oppfyller lovens krav ved tildeling av løyve, som ledd i en forutgående kontroll, er heller ikke noen garanti for at løyvehaver senere forholder seg til lover og regler. Tilsvarende gjelder for politiets vurdering av sjåfører i tilknytning til søknad om kjøreseddel. På samme måte som med andre næringsdrivende vil derfor skatte- og avgiftsmyndighetene måtte utøve kontroll av drosjenæringen. Ved mulige lovbrudd må dette etterforskes og straff ilegges på vanlig måte. Krav om løyve og kjøreseddel for sjåfør gir imidlertid hjemmel for at henholdsvis løyvemyndigheten eller politiet på et senere tidspunkt kan kalle tilbake løyve/kjøreseddel om vilkårene ikke lenger er til stede. Generelle krav til rettssikkerhet gjelder selvfølgelig også i forhold til denne yrkesgruppen, dvs. at man må kreve at det enten foreligger en rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller erkjennelse før eventuelle administrative tiltak som for eksempel tilbakekalling av løyve settes i verk. Per i dag er det avsagt en underinstansdom som angår to personer som har hatt med drosjeregnskaper å gjøre. I de saker som ventes reist mot løyvehavere i kjølvannet av disse sakene er det foreløpig ikke avsagt noen dommer. De krav som stilles til de som skal drive drosjevirksomhet eller annen løyvepliktig virksomhet etter yrkestransportloven, er strengere enn de som gjelder for etablering og drift av næringsvirksomhet generelt. Ut fra at myndighetene ved lovovertredelser som nevnt ovenfor kan ilegge straff, og i tillegg kan benytte administrative sanksjoner som tilbakekalling av kjøreseddel og løyve, mener jeg regelverket i dag er tilstrekkelig og tilfredsstillende. Løyvemyndigheten styrer tilbudet av drosjer gjennom behovsprøvingen. De kan videre godkjenne etablering av nye konkurrerende sentraler, eller beslutte sammenslåing av løyvedistrikt med flere sentraler for å oppnå konkurranse. Behovsprøving innebærer imidlertid at det er løyvemyndigheten som fastsetter antall drosjeløyvehavere i det enkelte løyvedistrikt. Spørsmålet om fortsatt behovsprøving av drosjeløyver er for tiden til utredning i departementet.