Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:540 (2005-2006)
Innlevert: 02.03.2006
Sendt: 03.03.2006
Besvart: 10.03.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I Stortingets spørretime 1. mars 2006 uttalte statsministeren at "poenget med grønne sertifikater er å øke strømprisen", og eksemplifiserte dette med at "først må vi betale 25 øre for strømmen, og så må vi betale for eksempel 15 øre for grønne sertifikater. Det blir 40 øre." 15 øre i påslag på strømprisen ved et sertifikatmarked er opptil 15 ganger høyere enn analyser fra ECON og andre antyder.
På hvilket grunnlag har Regjeringen kommet frem til at strømprisen vil stige med anslagsvis 15 øre pga. et grønt sertifikatmarked?

Begrunnelse

Jeg antar at statsministerens eksempel om 15 øre/kWh høyere strømpris ved grønne sertifikater er begrunnet i et realistisk estimat. I debatten rundt grønne sertifikater har derimot ingen fagpersoner eller utredningen antydet at grønne sertifikater kan medføre så mye som 15 øre/kWh i økning på strømprisen. I Finansavisen stiller Arne Jacobsen fra Greenstream Network seg sterkt tvilende til en slik beregning, og Dagens Næringsliv på lederplass ønsker å se beregningsgrunnlaget for påstanden om at grønne sertifikater ville bli så utrolig dyrt for Norge.
ECONs rapport 108/2004 har vurdert antatt sertifikatpris basert på norsk ambisjonsnivå rundt 8 TWh og 12 TWh i 2015 (og 16 TWh i Sverige). ECON antyder at påslaget på sluttbrukerprisen blir rundt 1-2 øre/kWh med de ambisjonsnivåene de analyserte.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Beslutningen om å ikke gå inn i et felles elsertifikatmarked med Sverige var ikke i første rekke basert på en vurdering av et konkret utgiftsnivå for norske forbrukere, men at Regjeringen mente det er urimelig å legge opp til en tilsvarende betalingsforpliktelse i Norge som i Sverige.

Drøftingene med Sverige har vært knyttet til hvor mye ny elproduksjon landene skulle finansiere i perioden 2007 til 2016. Sverige la opp til å påta seg en økt betalingsforpliktelse på 12 TWh i denne perioden. Svenske myndigheter stilte krav om at Norge skulle ta en tilsvarende betalingsforpliktelse. Norge har halvparten så mange mennesker som Sverige. Ved lik betalingsforpliktelse for Norge og Sverige må den norske forbruker kjøpe dobbelt så mange elsertifikat som den svenske forbruker. Dette ville igjen gitt langt høyere kostnader for nordmenn enn for svensker.

Det er gjort mange ulike analyser av de økonomiske konsekvensene av et elsertifikatmarked. Analysene har gitt noe ulike resultater, og dette belyser noe av den usikkerheten som er knyttet til beregninger av denne typen.

Statsministeren presenterte en illustrasjon av mulige konsekvenser for prisen til produsenter av fornybar elektrisitet i Stortingets spørretime 1. mars i år. I illustrasjonen ble det tatt utgangspunkt i en strømpris på 25 øre pr. kWh og en elsertifikatpris på 15 øre pr. kWh. Dette er noe lavere enn gjennomsnittsprisen for henholdsvis el og elsertifikater i det svenske markedet det siste året. En produsent av fornybar energi, som er berettiget til å få elsertifikater, vil etter dette eksempelet få 40 øre pr. kWh.

Det resulterende påslaget på sluttbrukerprisen ville ut fra en elsertifikatpris på 15 øre pr. kWh være avhengig av størrelsen på elsertifikatplikten og av i hvilken grad deler av næringslivet ville blitt fritatt for plikten til å kjøpe elsertifikater.