Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:550 (2005-2006)
Innlevert: 06.03.2006
Sendt: 06.03.2006
Besvart: 13.03.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Strenge hygienekrav og et velfungerende mattilsyn er avgjørende for tilliten til norsk mat og norske matprodusenter.
Mener statsråden at regelverket for virksomhetskontroll og hygienekrav er godt nok i dag og at kontrollen som utføres av Mattilsynet er tillitvekkende?

Begrunnelse

EFTAs overvåkningsorgan ESA kritiserer Mattilsynets tilsyn på norske slakterier i rapport som er referert i Nationen 2. mars 2006. Rapporten peker på en rekke svakheter i forhold til interne informasjons- og styringsrutiner, i tillegg til en etterlysning av hvilke kriterier som ligger til grunn for den risikoanalysen som skal føre til prioriteringer av tilsynsoppgaver. Det pekes også på behov for ytterligere heving av kompetansen knyttet til forståelsen av lovfestede krav til virksomhetenes organisering, drift, vedlikehold og egenkontroll. Det samme gjelder også for sporbarhet og dyreidentifikasjon.
Ved alle de anleggene ESA besøkte ble det funnet mangler av til dels graverende karakter. I forhold til den pågående granskingen av flere tilfeller av barn med nyresvikt som følge av E. coli-bakterier er dette en alvorlig situasjon både for Mattilsynet og for norsk kjøttindustri.
Landbruksdepartementet skriver på sine nettsider at Mattilsynet skal melde tilbake til ESA innen 7. april om hvilke tiltak som er iverksatt og en handlingsplan for tiltak som skal iverksettes. Ut fra den situasjon som er oppstått i Norge som følge av E. coli-saken, ESA-rapporten og trusselen om spredning av fugleinfluensa, vil det være behov for en raskere og tydeligere håndtering av dette før dette tidspunkt.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Norge har en gunstig situasjon når det gjelder alvorlige smittsomme dyresykdommer. Vår evne til å oppdage og bekjempe fremmede dyresykdommer, gjennomføre god kontroll med slaktehygiene og ha en høy og god standard på mathåndtering langs hele produksjons- og distribusjonskjeden frem til forbruker, har vært viktige forutsetninger for å skape trygghet og tillit til mat. De siste årene har det som følge av ulike matskandaler internasjonalt, vært en stigende interesse for mattrygghet også blant norske forbrukere. Det er i den forbindelse stilt spørsmål om mattryggheten og om kontrollen med mat er tilstrekkelig god i Norge.

Vi må erkjenne at mat alltid vil være en mulig smittevei for overføring av sykdom til mennesker. Selv friske dyr og godt husdyrhold vil under uheldige omstendigheter kunne overføre smitte til mat uten at dyra selv er syke, slik episoden med E. coli kan være et eksempel på. Der antar man at sykdomsårsaken er overføring av bakterier fra tarmen. De aktuelle bakteriene i denne saken kan gi sykdom selv om de forekommer i svært lavt antall, og selv en liten forurensning kan overføre smitte til kjøttet. For å minske risikoen for at slike tilfeller skal skje igjen, må vi fortsette å arbeide med gode forebyggende tiltak. Tilstrekkelige barrierer må være etablert mellom de som skal spise maten og de potensielle smittekildene. Det skjer blant annet gjennom et modernisert og målrettet regelverk, god styring og kontroll hos aktørene langs hele produksjonskjeden og ved god kjøkkenhygiene.

Mattilsynet skal sørge for at vi til enhver tid har et formålstjenlig og effektivt regelverk. Det skal også føre tilsyn med at det etterleves. Når vi vet at en urein kniv eller et feil snitt under slaktebehandlingen kan ha store følger med tanke på overføring av uønskete bakterier, sier det seg selv at god kompetanse, innøvde arbeidsrutiner og resolutt avvikshåndtering i slakteriene er viktig suksessfaktor for å sikre produksjon og omsetning av trygg mat. Reine dyr er også en viktig faktor i dette bildet. Selv om synlig forurensning på et slakt skjæres bort, og slaktehygienen er god, kan et hår eller små partikler fra huden overføre smitte.

Ansvaret for regelverksetterlevelse ligger på virksomheten. Det er virksomhetene som skal dokumentere at arbeidstakerne er opplært og trent i utførelse av sikre arbeidsprosedyrer og at regelverket til enhver tid følges. Mattilsynets inngående revisjon av virksomhetens internkontrollsystem og at dette fungerer i praksis skal være en ekstra sikkerhet for at dette er regelen og ikke unntaket.

Vi står overfor en snarlig omlegging av hele regelverket på matområdet, når EUs nye hygieneregelverk blir vedtatt i Norge. Da vil fokus på virksomhetens ansvar og dokumentasjon av systemer for styring og kontroll med at all relevant risiko av betydning for mattrygghet, styrkes ytterligere.

Tross effektive regler, krav om internkontroll for at de etterleves og tydelig rollefordeling mellom virksomhet og tilsynsmyndighet, vil det ikke være en nullrisiko ved matproduksjon. Saken vedrørende E. coli-smitten, og andre hendelser som kan være egnet til å stille et spørsmål ved mattryggheten, blir dessverre påminnelser om at vi aldri kan tillate oss å slakke av arbeidet med å sikre trygge matvarer. Mattilsynet arbeider ut ifra målsettingen om at all mat som presenteres forbruker, skal være trygg. Dette skal norske forbrukere kunne stole på også i fremtiden. Jeg er trygg på at Mattilsynet vil be om de hjemler og virkemidler som er nødvendig, for til enhver tid føre en effektiv kontroll med at disse forutsetningene blir oppfylt.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til at EFTAs overvåkningsorgan ESA inspiserer norske myndigheters anvendelse av regelverk blant annet på matområdet. Tilsvarende finner sted også i EU, hvor Food and Veterinary Office (FVO) gjennomfører inspeksjonene.

Det finnes ikke noen tilsynsetat i Norge som er blitt revidert så hyppig som Mattilsynet. Mattilsynet ble etablert i 2004 etter en sammenslåing av ulike fem etater. Den består av tre forvaltningsledd, hovedkontor i Oslo, regionleddet med åtte kontorer og distriktsleddet med 64 kontorer, i tillegg til nasjonale sentre på Ås, i Sandnes og i Bergen med ulike roller og ansvar for nasjonale faglige oppgaver.

I 2005 gjennomførte ESA fem inspeksjoner i Norge. De omfattet revisjoner av områdene fiskeprodukter, fiskesykdommer, kjøtt, sæd - embryo og beredskap.

For 2006 er det planlagt i alt åtte inspeksjoner hvorav to allerede er gjennomført (generell næringsmiddelhygiene og tilsyn, og skrapesyke). Videre omfatter årets inspeksjonsplan områder innenfor fjørfesykdommer (aviær influensa og Newcastle disease), kjøtt, reststoffer, veterinær grensekontroll og dyrevern, samt en generell oppsummeringsinspeksjon på alle felter som tidligere er blitt revidert.

Ved inspeksjonen er det myndighetenes praktiske anvendelse av EØS-regelverket som revideres "on the spot".

ESAs kritikk har dels rettet seg mot funksjonelle forhold i Mattilsynet og dels mot detaljer på det enkelte regelverksområde. En gjennomgående anmerkning har vært mangler ved instruksjons- og rapporteringsrutinene mellom de ulike nivåer i Mattilsynet med det resultat at signaler fra sentralleddet ikke alltid gjenspeiles i praksis og at avvik i ytre ledd ikke så lett blir oppdaget og korrigert.

Endelige inspeksjonsrapporter er offentlig tilgjengelige på ESA sine nettsider.

ESA kontrollerte Mattilsynets tilsyn på kjøttområdet i september 2005. I henhold til ESAs prosedyrer skal MT gi tilbakemelding til ESA innen to måneder etter at endelig rapport om inspeksjonen er mottatt.

ESAs inntrykk var at slaktehygienen generelt sett er tilfredsstillende. De påpekte imidlertid enkelttilfeller av bl.a. dårlig renhold og dårlig skille mellom ren og uren sone. Mattilsynet vil styrke sin aktivitet på dette området, og vil om nødvendig benytte strengere reaksjonsformer.

I rapporten får Mattilsynet kritikk på flere punkter og det pekes på forbedringspunkter. Det vises til svakheter i forhold til mangelfull styring av Mattilsynets distriktskontorer, manglende system for kompetanseutvikling av eget personell og mangler ved autorisasjoner/godkjenninger ved enkelte anlegg. Mattilsynet har i all hovedsak rettet opp i avvikene som ble påpekt i forhold til mangler ved autorisasjoner/godkjenninger. Når det gjelder mangelfull styring har Mattilsynet satt økt fokus på dette og igangsatt utvikling av nytt kvalitetssystem og fagsystem. Mattilsynet har for 2006 planlagt å øke innsatsen betydelig for å styrke kompetansen hos egne medarbeidere.

Landbruks- og matdepartementet hadde sammen med Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet møte med Mattilsynet for å sikre at Mattilsynet ser på rutinene rundt inspeksjonene. Departementene har i årets tildelingsbrev til Mattilsynet også presisert at Mattilsynet må påse at Norges internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen blir ivaretatt hva angår konkrete tilsyns- og kontrolloppgaver. Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har også hatt møte med kjøttbransjens organisasjoner, Gilde og Mattilsynet for å gjennomgå behovet for tiltak. Bransjen er enig om å iverksette tiltak og prosesser på flere områder som ytterligere skal heve kompetansen og skjerpe rutinene ved slakting.

Samlet sett mener jeg at de tiltak som nå både på kort og lang sikt er iverksatt er grunnlag for at den sterke tilliten Mattilsynet som tilsynsetat har, fremdeles opprettholdes.