Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:560 (2005-2006)
Innlevert: 07.03.2006
Sendt: 07.03.2006
Besvart: 13.03.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Hvorfor tar denne saksbehandlingen så lang tid, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å få fjernet nevnte problemstilling?

Begrunnelse

Stavanger politidistrikt har utarbeidet en "ti på topp"-liste over kriminelle gjengangere blant utlendinger. Per dato er dette 26 personer. Alle disse har blitt gitt forhåndsvarsel om utvising fra Norge. Sakene ligger for tiden til behandling i UDI. De 26 personene på listen er oppført i straffesaksregisteret med til sammen 774 saker. Videre har de totalt 49 dommer, 23 bøter og 88 ikke avgjorte straffesaker. I påvente av UDI saksbehandling går de fleste av dem fri og produserer stadig nye straffesaker. Dette er for Stavanger politidistrikt et stort problem.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Utlendingsdirektoratet (UDI) prioriterer behandling av saker som vedrører kriminelle utlendinger på bakgrunn av henvendelse fra politiet og i henhold til løslatelsesdato. UDI har egne retningslinjer for hurtigbehandling av saker som gjelder personer som har utøvd grov vold eller vold i nære relasjoner, samt at det finnes en hastevaktordning som i løpet av samme dag behandler saker vedrørende personer uten tilknytning til riket. Det presiseres imidlertid at UDI kun kan legge vekt på de straffbare forholdene som en person faktisk er dømt for. Straffbare forhold hvor saken er henlagt eller hvor vedkommende er frikjent vil ikke kunne vektlegges.
Selv om de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal det i henhold til utlendingsloven foretas en forholdsmessighetsvurdering av om utlendingen likevel bør utvises, på bakgrunn av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket. Hvorvidt utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene, beror på en sammensatt vurdering. Viktige momenter er bl.a. forbrytelsens art, straffebudets øvre strafferamme, den utmålte straffen, hvor lenge utlendingen har oppholdt seg i landet, om og eventuelt hvor mange eller hvor nære slektninger som er bosatt i Norge, graden av integrering, hvorvidt utlendingen ankom Norge i ung alder og tilknytningen til hjemlandet. Etter loven er det ikke adgang til å utvise utenlandske borgere som er født i Norge, og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her. Videre gir utlendingsloven et absolutt vern mot utvisning til utlending som har krav på beskyttelse i henhold til Norges internasjonale forpliktelser.
Når det gjelder listen representanten henviser til har verken departementet eller Utlendingsdirektoratet mottatt denne. Jeg kan derfor ikke kommentere de nevnte sakene. Jeg vil imidlertid si at det er viktig med godt og tett samarbeid mellom UDI og politiet i denne type saker. Jeg kan nevne at Utvisningsenheten i UDI i dag har et nært samarbeid med Sentrum politistasjon, hvor polititjenestemenn, politijurister, Politiets Utlendingsenhet (PU) og UDI samarbeider i forhold til kriminelle utlendinger, slik at sakene raskt blir fremmet for retten og UDI får informasjon om dommen umiddelbart samtidig som PU arbeider med identifisering for uttransport. UDI har også et samarbeidsprosjekt med Oslo Fengsel for å avklare straffedømte utlendingers videre oppholdsstatus i Norge på et så tidlig stadium som mulig, slik at en eventuell uttransport kan skje så tett opp til løslatelsestidspunktet som mulig.
Som det fremgår av overnevnte finnes det vilje, retningslinjer og muligheter for å få gjort noe i forhold til problemene Stavanger politidistrikt sliter med. Dette fordrer imidlertid et samarbeid mellom politiet og UDI, og at UDI varsles raskt i tilfelle det reises en utvisningssak mot en utlending. Jeg vil oppfordre politidistrikt som opplever problemer i tilknytning til kriminelle utlendinger om å ta kontakt med UDI for å innlede et samarbeid, og vil ta initiativ ovenfor justisministeren til at samarbeidsordningene blir bedre kjent og til at mulighetene blir anvendt i større grad enn i dag.
Jeg vil i tillegg opplyse om at jeg i samarbeid med justisministeren har tatt initiativ til å igangsette et prosjekt for å effektivisere arbeidet med returer av utlendinger som ikke har oppholdsgrunnlag i Norge. Et effektivt returarbeid er en forutsetning for en troverdig og god innvandrings- og inkluderingspolitikk. Berørte departementer som Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet deltar i prosjektet, i tillegg til bl.a. politiet og Utlendingsdirektoratet. Her vil man fokusere på de ulike sakstyper og konkrete problemstillinger. Gjennomgangen vil følgelig også kunne ha betydning for de problemstillinger som er omtalt i spørsmålet.
Første fase i prosjektet skal være sluttført før sommeren.