Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:569 (2005-2006)
Innlevert: 08.03.2006
Sendt: 08.03.2006
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 23.03.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Når vegprosjekter planlegges er det viktig at beste estimat for trafikkveksttall benyttes, ellers blir vegplanleggingen feil, med konsekvenser for bl.a. dimensjonering og forventet vedlikehold. Man vil også få et galt bilde av kostnad i forhold til nytte ved prosjekter.
Hvilke trafikkveksttall pålegger Finansdepartementet Vegdirektoratet å benytte, og hvorledes står disse i forhold til reell trafikkvekst?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Finansdepartementet pålegger ikke Vegdirektoratet eller andre transportetater å bruke noen bestemte anslag for vekst i trafikken. Det er derfor naturlig at jeg som samferdselsminister svarer på spørsmålet.
Jeg er helt enig i at det er viktig at beste estimat brukes for trafikktall og også for andre størrelser som inngår i analyse og planlegging. Dette gjelder heller ikke bare vegsektoren, men også for de andre transportsektorene. Det er likevel ingen enkel oppgave å lage gode prognoser eller framskrivinger om framtiden. Framtidig vekst i trafikken er ikke noe unntak.
I arbeidet med Nasjonal transportplan har Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet blant annet et ansvar for at de forutsetningene som brukes i analysene er i samsvar med framskrivinger av den økonomiske utviklingen slik den presenteres av Finansdepartementet i Langtidsprogram, og i senere tid i Perspektivmeldingen. For å lage prognoser eller framskrivinger av utviklingen i trafikk med ulike transportmidler har vi fått framskrivinger av en rekke økonomiske variabler som påvirker etterspørselen av transport fra Finansdepartementet. Disse inngår i grunnlaget for trafikkprognoser som lages ved hjelp av transportmodeller, blant annet den nasjonale persontransportmodellen og den nasjonale godstransportmodellen.
Det er på denne måten Finansdepartementet kommer inn og formålet er at det skal være samsvar mellom forutsetningene som blir gjort om overordnet økonomisk utvikling i Finansdepartementet og de forutsetningene som blir lagt til grunn innenfor én sektor.
Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har begynt på arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019. Det er gitt retningslinjer for transportetatenes arbeid. I retningslinjene heter det blant annet: "Som ett grunnlag for planarbeidet må det utarbeides mest mulig forventningsrette prognoser for trafikkutvikling. Prognosene utarbeides i samarbeid mellom etatene/Avinor AS og departementene." Dette arbeidet er igangsatt, og det innhentes bl.a. framskrivninger for økonomiske variabler fra Finansdepartementet i henhold til ovenstående.
I arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015 ble det laget prognoser for planperioden. Prognosen gir uttrykk for en langsiktig trend, mens realisert trafikkarbeid vil variere. Det er bare for årene 2002 til 2005 vi kan sammenholde prognosen med realiserte størrelser. Årsaken til at det finnes prognoser for disse årene som kommer før planperioden er at arbeidet med trafikkprognosene startet tidlig. Disse prognosene var en forutsetning for mye av det andre analysearbeidet. For vekst i kjøretøykilometer på veg (gods- og persontrafikk) har vi en beregnet gjennomsnittlig vekst på 1,6 pst. pr. år for disse årene. Den faktiske veksten har vært:

2002 - 3,0 pst.
2003 - 1,8 pst.
2004 - 2,0 pst.
2005 - 2,6 pst.
Det er gjennomført et FoU-prosjekt for å se nærmere på tidligere prognoser, sammenholde med den faktiske utviklingen og å komme med mulige forklaringer på avvik. Det er ikke funnet én enkel forklaring til at vi finner klare og til dels systematiske avvik mellom prognoser og virkeligheten. Problemet er sammensatt, og vi vil aldri kunne treffe helt presist med prognoser, men jeg legger vekt på at det ved prognosearbeidet i tilknytning til Nasjonal transportplan 2010-2019 blir tatt hensyn til de erfaringene og kunnskapene som man har tilegnet seg i dette arbeidet.
Det er et mål at dette skal gjøre prognosene bedre i den kommende Nasjonal transportplan.