Skriftlig spørsmål fra Lars Sponheim (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:572 (2005-2006)
Innlevert: 08.03.2006
Sendt: 08.03.2006
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 17.03.2006 av justisminister Knut Storberget

Lars Sponheim (V)

Spørsmål

Lars Sponheim (V): Vil Regjeringen sørge for at det utarbeides et nødvendig regelverk, f.eks. lovfesting av forbud mot genetisk diskriminering, som hindrer forsikringsselskapene fra å nekte barn med Downs syndrom eller andre genetiske sykdommer fullverdig barneforsikring?

Begrunnelse

Stadig flere opplever at det ikke er mulig å få ulike forsikringer på grunn av medfødt sykdom eller funksjonshemming. I Avisa Nordland kan vi 7. mars lese om en familie fra Sandhornøy som ikke får tegne samme fullverdige barneforsikring i Gjensidige for sin yngste sønn som de har fått for hans tre eldre søsken. Dette fordi denne sønnen har Downs syndrom. Tilsynelatende er det enklere å få forsikret hunder enn barn med Downs syndrom.
På mange samfunnsområder skjer det unødvendig diskriminering av denne typen. Det er derfor etter mitt og Venstre syn behov for en helhetlig gjennomgang av norsk antidiskrimineringslovgivning. Et egnet virkemiddel kan være å lovfeste forbud mot genetisk diskriminering. Dette vil føre til at forsikringsselskaper ikke kan kreve tilgang til genetisk informasjon før man kan tegne forsikring, slik tilfellet er for gutten fra Sandhornøy og hans familie.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Spørsmålet er stilt til helse- og omsorgsministeren. Siden spørsmålet gjelder nektelse av forsikring, som hører under Justisdepartementet som ansvarlig for forsikringsavtaleloven, er spørsmålet overført justisministeren for besvarelse.

Forsikringsselskapene er private aktører som driver sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper, og i den forbindelse er selskapenes risikovurderinger viktige. Man kan vanskelig tenke seg lovregler som pålegger forsikringsbransjen å tilby et forsikringsprodukt generelt eller i et enkelt tilfelle. I de senere årene har man i media sett omtalt eksempler på saker der det har vært reist spørsmål om forsikringsselskapenes nektelse av å tilby forsikring har vært tilstrekkelig saklig begrunnet. Selv om jeg bare kjenner disse sakene fra media, og dermed ikke har grunnlag for å uttale meg om omfanget av dette problemet, mener jeg det er grunn til å vurdere en regulering av adgangen til å nekte forsikring. Justisdepartementet arbeider for tiden med en oppfølging av høringsbrevet som regjeringen Bondevik II sendte ut 31. mai 2005, med forslag til nye regler i forsikringsavtaleloven om at forsikringsselskaper ikke uten saklig grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige vilkår. I høringsbrevet fremgår det at risikobetraktninger kan være å anse som saklig grunn, forutsatt at den risikovurderingen som er gjort, er forsvarlig. Jeg vil vurdere disse spørsmålene nærmere i forbindelse med utarbeidelsen av et lovforslag.

Spørsmålet om genetiske opplysninger står i en særstilling i denne forbindelse på grunn av reglene i lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Bioteknologiloven kap. 5 regulerer i hvilken utstrekning det kan foretas genetiske undersøkelser av fødte, herunder undersøkelser for å finne mulige gen- og kromosomfeil. Av reglene fremgår det at genetiske undersøkelser kun kan anvendes til medisinske formål. Etter loven § 5-8 er det forbudt å be om eller bruke opplysninger om en person som er fremkommet ved genetiske undersøkelser eller systematisk kartlegging av arvelig sykdom. Det er videre forbudt å spørre om genetiske undersøkelser har vært utført. Forsikringsselskapene kan ikke be om slik genetisk informasjon som er omfattet av forbudet i bioteknologiloven § 5-8.

Jeg mener at det i forlengelsen av dette, og i tråd med forslagene i høringsbrevet 31. mai 2005, bør vurderes å gi regler i forsikringsavtaleloven som presiserer at forhold som loven forbyr selskapene å kreve opplysninger om, ikke skal kunne begrunne avslag på forsikring.