Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:574 (2005-2006)
Innlevert: 08.03.2006
Sendt: 08.03.2006
Besvart: 15.03.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Etterslep i vedlikehold av stam- og riksvegnettet er på ca. 12 mrd. kr, og ifølge fagetaten øker det med ca. 0,5 mrd. kr pr. år. Samtidig er det varslet utskifting av vegskilt for å sikre bruk av "kjønnsnøytrale" figurer, et tiltak som angivelig vil koste ca. 300 mill. kr.
Mener statsråden at bruk av knappe vegressurser til en slik utskifting av velfungerende vegskilt er en forsvarlig ressursbruk i forhold til stort etterslep i vegvedlikeholdet?

Begrunnelse

Etterslep i vegvedlikehold på fylkesveger utgjør i tillegg ca. 11 mrd. kr.
Samlet er altså etterslepet på hele 23 mrd. kr, og det innebærer at den nasjonale vegkapital går i oppløsning! Det er grunn til å frykte trafikkulykker og mer skader på både personer, gods og transportmateriell pga. ødelagt vegdekke og andre vedlikeholdsmangler. Dette gir alvorlige og kostbare følger for samfunnet generelt, for næringslivet, for transportbransjen og for den enkelte trafikant.
På denne bakgrunn fremstår bruk av knappe ressurser til å skifte ut trafikkskilt som helt og fullt fungerer og som ivaretar varslingsoppgaven med nye skilt som har justert symbolbruk knyttet til "kjønnsnøytralitet" som uforståelig og uforsvarlig. Jeg ber statsråden vurdere tiltaket på nytt for å sikre at knappe ressurser innenfor vegsektoren blir brukt til nødvendige og ikke unødvendige vegformål.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Premisset i spørsmålet er galt. Utskifting av vegskilt skal ikke skje for å sikre bruken av kjønnsnøytrale figurer. Det er nå over 30 år siden det ble foretatt en systematisk stor utskifting av offentlige trafikkskilt i riksvegnettet. Etter mange år hvor andre vedlikeholdstiltak er blitt prioritert foran utskifting av skilt, har deler av "skiltparken" fått en standard som nå må oppgraderes og skiftes ut. Skiltingen har begrenset levetid, og refleksfolien blir gradvis dårligere etter noen år. Skilt med dårlig refleks, falmede farger, samt skjeve og trafikkfarlige skiltstolper og master, går ut over trafikksikkerheten. En oppgradering av trafikkskiltene vil derfor bidra til reduksjon av personskadeulykker på riksvegene, samt bedre trafikkavviklingen.

Dette er bakgrunnen for at Vegdirektoratet i 2005 startet opp et program for fornying av skiltingen på de viktigste riksvegene. Direktoratet har intensjoner om å la programmet gå over seks år. Ut fra behovet vil det være ønskelig med en årlig bevilgning på 50 mill. kr, noe som inkluderer utskifting av trafikkfarlige skiltstolper og master. Skiltfornyingsprogrammet er en del av Statens vegvesens trafikksikkerhetsarbeid og er forankret i Nasjonal transportplan. Hvor stor den årlige bevilgningen vil bli, bestemmes i de årlige statsbudsjett.

Utskifting av skilt på den øvrige del av vegnettet vil skje som ledd i det løpende vedlikeholdet, etter hvert som skilt må skiftes ut på grunn av skader og aldring av refleksfolien eller endringer av veg- og trafikkforholdene.

Formålet med de forenklingene som er gjort for noen skiltsymboler, er først og fremst å gjøre skiltene lettere å oppfatte på lang avstand og under vanskelige kjøreforhold, særlig i mørke når symbolene skal ses på en reflekterende bakgrunn. Kostnadene til denne delen av arbeidet utgjør en svært liten andel av de totale kostnadene til skiltprosjektet.

Som det vil ha fremgått, er det altså ikke slik at Statens vegvesen skal skifte ut trafikkskilt for ca. 300 mill. kr fordi en del skiltsymboler er endret, eller for å sikre bruk av såkalt "kjønnsnøytrale" figurer.