Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:578 (2005-2006)
Innlevert: 08.03.2006
Sendt: 09.03.2006
Besvart: 14.03.2006 av justisminister Knut Storberget

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Mørkhudede personer har gjennom år fortalt at de blir hyppigere kontrollert av politi og tollere ved ankomst til Norge enn reisende som er lyse i huden. Nylig har arbeidsgivere og interesseorganisasjoner fortalt at problemet er økende. Dersom politi og tollere velger ut personer for kontroll utelukkende pga. deres utseende, er det uakseptabelt. Norske myndigheter skal ikke ha en diskriminerende praksis.
Hva vil statsråden gjøre for å kartlegge problemet, og hvilke tiltak mener han bør settes i verk?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Som kjent er det politiets ansvar å føre kontroll med innreisende til Norge som kommer fra land utenfor Schengen-samarbeidet, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 5 og 6.

Politiets kontroll, som blant annet innebærer å fastlegge korrekt identitet (passkontroll), skal bidra til den ordinære kriminalitetsbekjempelse, herunder ulovlig innvandring.

Kontrollvirksomheten er regulert i Politidirektoratets rundskriv 01/021 av 3. august 2001. Av rundskrivets kapittel 4 nr. 5 fremgår følgende:

"Når politiet utfører utlendingskontroll, spontant eller planlagt, kan det benyttes mistankeprofiler som er bygget på innhentet kvalitetssikret informasjon, og/eller tidligere saker/erfaring. Kontrollen må ikke ha som eneste utvelgelseskriterium at personen(e) som kontrolleres tilhører en bestemt etnisk gruppe eller religion, eller har utenlandsk utseende eller kjennetegn."

Når det gjelder kontrollen ved landets hovedflyplass Oslo lufthavn Gardermoen har politimesteren i Romerike, som ansvarlig kontrollmyndighet, utarbeidet instruks for gjennomføring av kontroll. Politimesteren fremhever at Gardermoen politistasjon, som utfører selve kontrollen, vektlegger etikk og holdninger, både ved opplæring av nyansatte og som tema på paroler og morgenmøter. I 2004 var det rundt 14 millioner passasjerer på Oslo lufthavn Gardermoen. I 2005 økte dette til ca. 15 millioner, og prognosen for 2006 ligger i overkant av 16 millioner. Sett i relasjon til det store antall reisende er tallet på klager på politiets kontrollvirksomhet lavt.

Norsk politi skal ha høy integritet i et samfunn preget av stadig større kulturelt mangfold. Derfor arbeider politiet aktivt for at ansatte skal ha høy bevissthet om etatens grunnleggende fellesverdier i tjenesteutøvelsen. Det innebærer blant annet å behandle alle med respekt uansett etnisk bakgrunn, seksuell legning, religiøs tilhørighet, og sosial bakgrunn. Det er imidlertid viktig å huske at politiet skal utføre en del oppgaver, som kontroll ved innreise til landet, som i seg selv kan oppleves som ubehagelig og stigmatiserende, av de som utsettes for det.

Jeg har tillit til at norsk politi i de aller fleste tilfeller utfører sine plikter på en korrekt og god måte. Men undertiden vil enkeltpersoner kunne oppfatte seg forskjellsbehandlet av politiet. Jeg ser det som beklagelig at dette skjer, og det er viktig at saker hvor politiets håndtering oppfattes ikke å være tilfredsstillende, rapporteres til politidistriktet. Det er også mulig å sende klager på politiet i saker som gjelder diskriminering på grunn av etnisitet til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Politidirektoratet mottok i 2005 166 klager på politiets virksomhet. Dette inkluderer alle typer klager. Direktoratet har ikke oversikt over det totale antall årlig innleverte klager på politiets virksomhet. Som følge av Justisdepartementets "Instruks for behandling av henvendelser om kritikkverdige forhold utført i tjeneste i politi- og lensmannsetaten", som trådte i kraft 16. januar d.å., vil direktoratet føre saksspesifikk statistikk over klager på politiets virksomhet fra og med 2006.

Politidirektoratet anslår antall klagesaker som gjelder kontroll av innreisende til Norge å være svært lavt. Ut fra dette vurderer jeg at det ikke er grunnlag for verken kartlegging eller iverksetting av tiltak. Det er imidlertid viktig at informasjon om publikums adgang til å klage på politiets virksomhet er gjort godt tilgjengelig, og jeg vil forsikre meg om at dette ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Politisk ledelse i Justisdepartementet har jevnlig kontakt med organisasjoner som arbeider med og har kunnskap om spørsmål relatert til innvandrergrupper. Forholdet mellom politiet og personer med etnisk minoritetsbakgrunn tas jevnlig opp i møter med disse gruppene, som inkluderer Likestillings- og diskrimineringsombudet. I tillegg har Politidirektoratet etablert et dialogforum med representanter fra politiet og minoritetsorganisasjoner hvor man drøfter spørsmål relatert til forholdet mellom politiet og personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Jeg tror at en konstruktiv dialog er den beste måten både å sette fokus på uheldige situasjoner som oppstår, og å finne praktiske løsninger på problemer.