Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:625 (2005-2006)
Innlevert: 16.03.2006
Sendt: 17.03.2006
Besvart: 27.03.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Stadig flere bompengefinansierte vegprosjekter bygges. Blant mange problemstillinger en slik utvikling reiser er hvordan nye bomringer rammer nødvendig bilbruk i bomringenes nærområder. Innbyggere som før etablering av bomring fritt kunne bruke bil fra eget hjem til transport av barn til skole, legebesøk og nødvendig besøk til offentlige serviceinstitusjoner i sitt nærområde vil gjennom bompassering bli pålagt en betydelig ekstrakostnad.
Vil statsråden sikre generelle fritaksordninger for slike forhold?

Begrunnelse

Bompengefinansierte vegprosjekter gjelder nesten utelukkende riks- eller fylkesvegprosjekter som skal sikre gjennomgangstrafikk og regional trafikk.
Når bomringene "inntektssikres" gjennom fysisk lukking av omkringliggende veger kan de som bor i nærområdene bli urimelig rammet. Dersom daglige, ja, til og med mange daglige men nødvendige ærend i nærmeste lokalmiljø til og fra skole, til og fra barnehage, til og fra tilsyn med annen familie samt nødvendige legebesøk og besøk til offentlig serviceinstitusjon i nærområder gjør det nødvendig å krysse bomring og betale for det, blir dette åpenbart urimelig. Det vil trolig heller ikke være i tråd med intensjonene for bompengeinnkreving som først og fremst vil være innrettet på at brukerne av hele bompengeobjektet skal betale.
Dersom hver eneste innbygger skal måtte søke om fritak med individuell behandling av hver søknad kan det lett bli både byråkrati og ulik behandling. Det ser også ut til å kunne bli ulik behandling av slike søknader når flere kommuner omfattes av en bomring.
Jeg håper derfor at statsråden vil ta initiativ til at alle bomselskaper bruker felles regler for fritak som sikrer at ikke nødvendig transport knyttet til barnehage/skole/liv/helse/offentlig service i nærområder ikke rammes av krav om bompengebetalig når det er nødvendig å krysse og/eller delvis bruke bompengefinansiert veg.
Vel er det slik at bompengefinansierte vegprosjekter angivelig bygger på lokale initiativ og vedtak. Det er bare delvis riktig; det bør presiseres at det bygger på lokale politiske initiativ og lokale politiske vedtak. Folk flest er nesten uten unntak ikke spurt. De praktiske og økonomiske problemer knyttet til betaling av bompenger for nødvendige nærmiljøfunksjoner er i liten utstrekning vurdert og tatt hensyn til.
I Soria Moria-erklæringen heter det: "Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en avgjørende forutsetning for et godt velferdssamfunn." Videre heter det at man skal "sikre arbeidsplasser og velferd der folk bor".
Dersom økende bruk av bompengefinansierte vegprosjekter medfører avgift på nødvendig daglige bilbruk i eget nærmiljø sikrer det ikke velferden for folk flest.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg vil først understreke at i utgangspunktet er alle investeringer i riksvegnettet et statlig ansvar. Finanspolitiske hensyn setter begrensninger for finansiering over statsbudsjettet slik at bompenger har oppstått som en supplerende finansieringsform.

Innkreving av bompenger har ført til forsering av en rekke prosjekter som det ville tatt lang tid å gjennomføre hvis de skulle finansieres med ordinære bevilgninger.

Hovedformålet med bompengeinnkreving er å bidra til finansiering av vegprosjekter og annen infrastruktur i tilknytning til, eller som alternativ til vegutbygging. Bak bompengeprosjektene ligger lokale initiativ og ønsker om blant annet bedre vegstandard og bedre miljø samt lokal vilje til at prosjektene blir realisert.

Retningslinjer for bompengefinansiering har vært forelagt Stortinget ved ulike anledninger, seinest i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Når det gjelder takster, rabatter, fritaksordninger m.m., er dette nedfelt i Statens vegvesens håndbok 199: Takstretningslinjer for bompengeprosjekter på offentlig veg. Her gis det blant annet bestemmelser om fritak for betaling av bompenger. Følgende grupper skal som hovedregel ikke betale bompenger:

- Syklende og gående

- Passasjerer i alle typer kjøretøy (passasjerbetaling kan allikevel være nødvendig i ferjeavløsningsprosjekter)

- Uniformerte utrykningskjøretøy, samt sivile utrykningskjøretøy i tjenesteoppdrag

- Kjøretøy i merket begravelsesfølge

- Elektriske biler med drivstoffkode 5 i vognkortet

- Kollektivtransportkjøretøy i rute (i ferjeavløsningsprosjekter kan det være aktuelt med betaling)

- Kjøretøy som i forbindelse med arbeid på bomvegen må passere bomstasjonen, gjelder ikke i bompengeringer

- Forflytningshemmede (fritaket gjelder kun i bompengeringer)

- Mopeder og motorsykler kan fritas for betaling når praktiske hensyn tilsier dette

Både av hensyn til innkrevingskostnader og trafikkavvikling gjennom bomstasjonene bør takst- og rabattsystemene være enkle og standardiserte. Alle bompengeprosjekter skal i utgangpunktet følge gjeldende takstretningslinjer og dermed retningslinjene om fritak som er nevnt ovenfor. Hvis det skal avvikes fra gjeldende takstretningslinjer, må det vedtas av Stortinget når takstsystemet for bompengeprosjektet vedtas.

Jeg mener at for mange fritaksordninger vil både svekke prosjektets inntektsside og øke administrasjons- og innkrevingskostnadene. Uten klare avgrensninger på dette området vil det lett oppstå press fra ulike grupper for å få fritak eller særskilte rabattordninger. Det vil dessuten være praktisk vanskelig å lage fritaksordninger for den type trafikk som er nevnt i spørsmålet.

Ett av hovedprinsippene i norsk bompengeforvaltning er nytteprinsippet, jf. St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og Innst. S. nr. 240 (2003-2004). De som betaler bompenger skal ha nytte av den infrastrukturen som bygges, samtidig skal de som har nytte av et prosjekt betale bompenger.

Trafikantene kan ifølge gjeldende takstretningslinjer inngå rabattavtale og oppnå inntil 50 pst. rabatt i forhold til prisen på enkeltbillett. Denne rabattstrukturen gjelder i hovedsak for alle bompengeprosjekter her i landet. Jeg mener at den økonomiske belastningen til de som har behov for å passere bompengestasjonene ofte, på den måten vil kunne reduseres. Jeg ser det på denne bakgrunn ikke som hensiktsmessig å utvide gjeldende fritaksordning for betaling av bompenger.