Arne Sortevik (FrP): Stadig flere bompengefinansierte vegprosjekter bygges. Blant mange problemstillinger en slik utvikling reiser er hvordan nye bomringer rammer nødvendig bilbruk i bomringenes nærområder. Innbyggere som før etablering av bomring fritt kunne bruke bil fra eget hjem til transport av barn til skole, legebesøk og nødvendig besøk til offentlige serviceinstitusjoner i sitt nærområde vil gjennom bompassering bli pålagt en betydelig ekstrakostnad.
Vil statsråden sikre generelle fritaksordninger for slike forhold?
Begrunnelse
Bompengefinansierte vegprosjekter gjelder nesten utelukkende riks- eller fylkesvegprosjekter som skal sikre gjennomgangstrafikk og regional trafikk.
Når bomringene "inntektssikres" gjennom fysisk lukking av omkringliggende veger kan de som bor i nærområdene bli urimelig rammet. Dersom daglige, ja, til og med mange daglige men nødvendige ærend i nærmeste lokalmiljø til og fra skole, til og fra barnehage, til og fra tilsyn med annen familie samt nødvendige legebesøk og besøk til offentlig serviceinstitusjon i nærområder gjør det nødvendig å krysse bomring og betale for det, blir dette åpenbart urimelig. Det vil trolig heller ikke være i tråd med intensjonene for bompengeinnkreving som først og fremst vil være innrettet på at brukerne av hele bompengeobjektet skal betale.
Dersom hver eneste innbygger skal måtte søke om fritak med individuell behandling av hver søknad kan det lett bli både byråkrati og ulik behandling. Det ser også ut til å kunne bli ulik behandling av slike søknader når flere kommuner omfattes av en bomring.
Jeg håper derfor at statsråden vil ta initiativ til at alle bomselskaper bruker felles regler for fritak som sikrer at ikke nødvendig transport knyttet til barnehage/skole/liv/helse/offentlig service i nærområder ikke rammes av krav om bompengebetalig når det er nødvendig å krysse og/eller delvis bruke bompengefinansiert veg.
Vel er det slik at bompengefinansierte vegprosjekter angivelig bygger på lokale initiativ og vedtak. Det er bare delvis riktig; det bør presiseres at det bygger på lokale politiske initiativ og lokale politiske vedtak. Folk flest er nesten uten unntak ikke spurt. De praktiske og økonomiske problemer knyttet til betaling av bompenger for nødvendige nærmiljøfunksjoner er i liten utstrekning vurdert og tatt hensyn til.
I Soria Moria-erklæringen heter det: "Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en avgjørende forutsetning for et godt velferdssamfunn." Videre heter det at man skal "sikre arbeidsplasser og velferd der folk bor".
Dersom økende bruk av bompengefinansierte vegprosjekter medfører avgift på nødvendig daglige bilbruk i eget nærmiljø sikrer det ikke velferden for folk flest.