Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:628 (2005-2006)
Innlevert: 16.03.2006
Sendt: 17.03.2006
Besvart: 27.03.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I Dagsavisen 16. mars kan vi lese at finansministeren varsler økt skatt for de rike fra 2007.
Hva er finansministerens definisjon på en rik person, og kan finansministeren garantere at neste års varslede skatteøkning for de rike ikke går utover folk med vanlig lønnsinntekt?

Begrunnelse

Veldig ofte er det vanlige folk som rammes av skatte- og avgiftsøkninger. Eksempler er økt transportmoms og økt matmoms og skatt på mobiltelefon betalt av arbeidsgiver ved siste budsjett. Det er derfor grunn til å frykte at vanlige folk rammes også denne gangen. Derfor er det betimelig å spørre hva som er finansministerens definisjon på en rik person.


Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg antar at det siktes til min uttalelse i Dagsavisen 16. mars om at jeg jobber med å få til en bedre fordelingsprofil i skatteopplegget for 2007.

Med en god fordelingsprofil mener jeg skatteendringer som bidrar til at de med høy skatteevne (som følge av høy inntekt eller formue) betaler relativt mer i skatt enn personer med lavere skatteevne.

I analyser av fordelingsvirkninger er det også relevant å ta hensyn til forsørgeransvar og stordriftsfordeler, for å belyse virkningene på forbruksmulighetene til den enkelte. Dette gjøres ofte ved å benytte såkalte forbruksenheter som analyseenhet, dvs. at hvert husholdningsmedlem får tilordnet en andel av husholdningens bruttoinntekt justert for stordriftsfordeler. Et skatteopplegg med en god fordelingsprofil vil innebære at det først og fremst er de øvre inntektsgruppene som får gjennomsnittlige skatteskjerpelser av en viss størrelse.

I budsjettet for 2006 gjennomførte Regjeringen en rekke endringer som bidro til å bedre fordelingsprofilen i forhold til Bondevik II-regjeringens forslag. Et sentralt element i 2006-budsjettet var gjennomføringen av skattereformen. Det har gitt en tilnærming av marginalskattene på arbeids- og kapitalinntekt, slik at det ikke lenger er mulig å sikre seg store skattelettelser gjennom å omgjøre lønnsinntekt til kapitalinntekt.

Skattereformen illustrerer betydningen av å se ulike elementer i skatte- og avgiftsopplegget under ett. For eksempel vil det gi et svært feilaktig bilde av fordelingsvirkningene av skattereformen dersom en kun fokuserer på beskatningen av lønnsinntekter. Vi vet at for dem som har over 1 mill. kroner i samlede inntekter, utgjør aksjeinntekt i gjennomsnitt nesten halvparten av inntekten. Skatt på aksjeinntekter har derfor gode fordelingsvirkninger, og vil ha stor betydning for den samlede skatten for dem med svært høye inntekter. Formue er også svært skjevt fordelt i befolkningen. De ti prosent av befolkningen med høyest inntekt har nesten to tredeler av all aksjeformue. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten fortsatt skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken.

For personer med lave inntekter, og som dermed også betaler lite skatt, er det tiltak på utgiftssiden av statsbudsjettet som vil bety mest. Regjeringen har varslet at skatte- og avgiftsnivået skal bringes tilbake til 2004-nivå. Det vil gi rom for å styrke velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å styrke fordelingsprofilen i skattesystemet som den påbegynte i budsjettet for 2006. Det krever at de som har høye inntekter og formuer bidrar mer til fellesskapet enn i dag. Vi vil komme tilbake med konkrete forslag til skatte- og avgiftsendringer i budsjettet for 2007.