Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:639 (2005-2006)
Innlevert: 17.03.2006
Sendt: 20.03.2006
Besvart: 27.03.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vi har nå enda flere industribedrifter som er nedleggelsestruet. Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå gjort for noen år siden (på oppdrag av Dagens Næringsliv), viser at avkastningen av oljefondet bør brukes til avgiftskutt hvis målet er å styrke konkurranseutsatt industri.
Er finansministeren enig i denne vurderingen, og hva vil finansministeren gjøre for å bedre rammevilkårene for industribedrifter i Norge?

Begrunnelse

For eksempel er Buskerud et fylke der treforedlingsindustri og skogbruk med tilknyttende næringer er av vesentlig betydning for sysselsetning og næringsproduksjon. Det er det mange andre fylker som også er. Vi er alle kjent med at disse næringer vil møte store utfordringer i årene som kommer. Dessverre ser vi nå at flere aktører i næringen innstiller sin drift på grunn av dårlige rammevilkår.
Statisk sentralbyrå har tidligere fremskrevet virkningene av å bruke mer oljepenger. Konklusjonen var at lavere avgifter styrker konkurranseevnen ved at det reduserer prisene og dermed lønningene direkte, i tillegg til at det har en gunstig effekt på arbeidstilbudet. Derimot vil en økning i offentlige utgifter (slik Regjeringen vil), øke sysselsettingen, og mangelen på arbeidskraft vil presse lønningene oppover: En slik lønnsøkning rammer bedriftene, gjennom at lønnskostnadene i stor grad må veltes over på prisene. Konkurranseutsatte bedrifter rammes ved at etterspørselen vris mot utenlandske konkurrenter som ikke har opplevd samme kostnadsøkning. Resultatet blir en vridning av næringsstrukturen fra konkurranseutsatt til skjermet virksomhet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter en svært vanskelig situasjon i 2002 og 2003 har utsiktene for konkurranseutsatt næringsliv bedret seg. Lønnsomheten i industrien er god, og kapitalavkastningen avviker ikke vesentlig fra nivået hos våre handelspartnere. Fra industrien meldes det om at optimismen er høy, investeringene anslåes å øke kraftig i år, og flere industribedrifter ønsker å øke sysselsettingen.

Regjeringen vil føre en økonomisk politikk som bidrar til en fortsatt stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Vi legger til grunn handlingsregelen for budsjettpolitikken. Over tid skal bruken av petroleumsinntekter tilsvare realavkastningen av utenlandsdelen av Statens Pensjonsfond slik at også kommende generasjoner får nyte godt av petroleumsformuen. Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene i økonomien for å holde arbeidsledigheten nede. Handlingsrommet i budsjettpolitikken skal benyttes til å styrke sysselsettingen og vekstkraften i økonomien, og til å videreutvikle velferdsordningene.

Ved å følge handlingsregelen legger Regjeringen opp til en gradvis og forsvarlig økning i bruken av oljeinntekter til et opprettholdbart nivå. Slik kan den økonomiske politikken ivareta hensynet til en balansert utvikling i økonomien, der konkurranseutsatt sektor opprettholdes i et tilstrekkelig omfang.

Regjeringen vil sørge for stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet, og vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Innenfor denne rammen er det rom for å skape en bedre fordeling og tiltak som kan fremme vekst og sysselsetting.