Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Innledningsvis vil jeg understreke at en konsekvens av Stortingets vedtatte forsvarsstruktur, med betydelige personellreduksjoner i Forsvarets, er at materiellbeholdningene må reduseres. Reduksjoner i oppsetningene i den nye strukturen medfører overskudd av forskjellige materiellkategorier. Forlenget lagring av overflødig materiell påfører Forsvaret uønskede driftskostnader, og hindrer rettidig og riktig bruk av ressurser.
Det er viktig og nødvendig at Forsvaret avhender alt overflødig materiell på en totaløkonomisk god måte. Avhendingen av overskuddsmateriell gjennomføres av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i henhold til instruksen for avhending av materiell som tilhører staten, fastsatt ved kongelig resolusjon 17. mars 1978, jf. stortingsvedtak 9. februar 1978 (Innst. S. nr. 156 (1977-78)), endret 18. desember 1987 og 2. april 1993. På grunnlag av denne instruksen og Forsvarsdepartementets tidligere tjenesteforskrifter for materiellforvaltningen i Forsvaret, har departementet utgitt interne retningslinjer for materiellforvaltningen for hele forsvarssektoren, herunder for utrangering og avhending. Forsvarssjefen har, basert på departementets retningslinjer, utgitt et eget direktiv for materiellforvaltning i Forsvarets militære organisasjon.
På denne bakgrunn er blant annet den tidligere lagerstrukturen med sentrale, regionale og lokale lager blitt erstattet av en flat forsyningsstruktur, hvor forsyningsenhetene ligger i nær tilknytning til brukere og verksteder. Lagring av store mengder materiell som følge av et tidligere omfattende mobiliseringsforsvar med mange ansatte, lange forsyningslinjer og beredskap, har over tid medført en oppsamling av overskuddsmateriell. Dette er det ikke bruk for i den nye strukturen. Materiell og utstyr som kan benyttes, omfordeles til lokale lagre, mens overskuddsmateriell avhendes. Materiellavhendingen gjennomføres av Forsvarets avhendingsprosjekt primært gjennom salg til allierte, men også gjennom salg til land utenfor alliansen. Noe av overskuddsmateriellet har også blitt overført til hjelpeorganisasjoner, senest før jul i fjor hvor flere tusen soveposer og ulltepper ble donert som humanitær bistand til de jordskjelvrammede områdene i Afghanistan. Annet overskuddsmateriell overføres andre statsetater, som eksempel våpen overført til Politiet våren 2005.
Ukurant materiell som Forsvaret ikke har bruk for eller finner godkjente kjøpere til forutsettes, jf. ovennevnte instruks, kassert og destruert. Forsvaret har fastsatt egne kriterier for å identifisere materiell som skal utfases og avhendes. Disse kriteriene skal bidra til å redusere risikoen for misbruk av materiell, som enhver materiellutfasing og avhending vil kunne innebære. Det nye forsyningskonseptet vektlegger direkteleveranser til sluttbrukere og vil, ifølge Forsvaret, medføre en mer fleksibel forsyningsorganisasjon, hvor man i langt større grad enn tidligere unngår oppbygging og lagring av ukurant materiell.
FLO har besluttet å avhende og destruere eldre og ukurante deler som har ligget på hovedlagret på Kjeller i mer enn fem år. Verdien av dette materiellet er anslått til ca. 70 mill. kr. Ifølge FLO er den statlige normalinstruksen for avhending, Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning og forsvarssjefens direktiv for materiellforvaltning, lagt til grunn i vurderingen.
De omtalte flydelene omfatter gamle, ukurante deler som det er stort overskudd på ved Forsvarets lager på Kjeller. Totalt utgjør dette ca. 19 000 artikler med om lag 1,7 millioner enkeltgjenstander i form av skruer, bolter, dioder og enkelte større deler. De eldste flydelene er fra 1938. Flere er fra 1960- og 1970-tallet, og en god del er amerikanskprodusert. De amerikanskproduserte delene er derved underlagt amerikanske bestemmelser. Amerikanske myndigheter er, via den amerikanske ambassaden, forhåndsinformert om Forsvarets planlagte destruksjon.
Ifølge Forsvaret kan de omtalte flydelene ikke selges på det private markedet. Delene har heller ingen reell verdi for andre statsinstitusjoner. Forsvarets vurderinger er dessuten at det er knyttet større kostnader til å sortere, behandle og eventuelt selge flydelene, enn å destruere dem. Totaløkonomiske hensyn er med andre ord også lagt til grunn.
Jeg vil avslutningsvis vise til mitt svar på spørsmål nr. 622 fremsendt via Stortingets president vedrørende destruksjonen av kamuflasjeuniformer fra Forsvarets overskuddslagre. I den forbindelse har jeg bedt forsvarssjefen om en rapport som viser rutinene for avhending av overskuddsmateriell. Når denne rapporten foreligger, vil jeg gå grundig gjennom dagens rutiner for å se om det kan være behov for å foreta eventuelle endringer i de prosedyrer FLO benytter ved avhending av overskuddsmateriell.