Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:652 (2005-2006)
Innlevert: 20.03.2006
Sendt: 21.03.2006
Besvart: 30.03.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre bedre konkurranse på avfallstjenester, både husholdning og næringsavfall, og er det tilfredsstillende at en person som er daglig leder i et interkommunalt avfallsselskap også er styreformann eller daglig leder i den konkurranseutsatte virksomheten?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv melder 20. mars at Konkurransetilsynet har mottatt tre klager fra private avfallsselskaper som mener kommuner misbruker sin markedsmakt i avfallsbransjen. Problemstillingen er at mange interkommunale selskaper behandler anbud på transport av husholdningsavfall samtidig som selskapene selv konkurrerer og bygger opp virksomhet innen næringsavfall. Kommunen får dermed en dobbeltrolle som konkurrent og som kunde. Private aktører frykter forskjellsbehandling, kryssubsidiering og urettferdig konkurranse. Konkret kan det dreie seg om at informasjon om et anbud levert inn av en privat aktør kan tilfalle en konkurrerende offentlig leverandør dersom det er de samme personer som står for anbudsinnhentelse og for konkurrerende virksomhet.
En gjennomgang Dagens Næringsliv har gjort av Retura-selskapene viser at 17 av selskapene har daglig leder som samtidig har en sentral rolle i det interkommunale renovasjonsselskapet i regionen. I tillegg hevder Norsk Industri at Retura-selskapene starter med en medgift i form av kapital, maskiner og utstyr fra sin kommunale eier samtidig som de konkurrerer på pris med private aktører. Startpakker for kommunalt eide avfallsvirksomheter på konkurranseutsatt område i form av anleggsmidler og egenkapital kan være konkurransevridende i forhold til private aktører.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Som det fremgår av spørsmålet behandler Konkurransetilsynet for tiden flere saker etter konkurranseloven på bakgrunn av henvendelser som er kommet inn knyttet til mulige overtredelser av lovens bestemmelser. Etter konkurranseloven § 8 annet ledd, kan tilsynet ikke instrueres om avgjørelser i enkeltsaker. Jeg finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på realiteten i de saker som er under behandling etter konkurranseloven.
Innenfor de instrukser som gis av departementet, må Konkurransetilsynet selv prioritere innen sine gitte ressursrammer. I føringene fra departementet ligger bl.a. oppfølging av markeder i endring, slik en har hatt i avfallssektoren etter endringene i avfallsdefinisjonene i forurensningsloven som trådde i kraft 1. juli 2004. Endringene medførte at flere slike tjenester ble gjenstand for konkurranse. Tilsynet har tatt flere avgjørelser om konkurranse i avfallsmarkedet som legger grunnlag for videre praksis. Jeg viser til Konkurransetilsynets avgjørelse A2005-28 om Reno-Vest IKS, publisert på Konkurransetilsynets hjemmesider, hvor tilsynet etter omfattende saksbehandling kom til at selskapet ikke hadde underpriset sine tjenester i en konkret anbudskonkurranse.
Etter konkurranseloven § 9e skal Konkurransetilsynet påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter. I medhold av denne bestemmelsen har Konkurransetilsynet i uttalelse 10. oktober 2005 til eierkommunene i Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR), kommet med anbefalinger som kan fremme konkurransen i avfallsmarkedene på stedet, og dermed gi bedre resultater for eierkommunenes innbyggere og næringsliv. Også denne uttalelsen er publisert på Konkurransetilsynets hjemmesider.
Ved kommunal deltakelse i konkurransemarkeder, uansett selskapsform, må virksomheten forholde seg til regelverket for offentlig støtte etter EØS-avtalen. Kryssubsidiering kan innebære offentlig støtte til den konkurranseutsatte virksomheten. Det er kommunene som er ansvarlig for å overholde dette regelverket for sine virksomheter, og EFTAs overvåkningsorgan som har tilsyn med at regelverket følges.
I forhold til hvordan kommunene organiserer sine forvaltningsmessige og forretningsmessige oppgaver og interesser, vil jeg vise til de ulike regler som gjelder for slik virksomhet, herunder forvaltningsloven med bestemmelser om taushetsplikt for forretningshemmeligheter og inhabilitet, og særlovgivningen for kommunesektoren. Habilitetsspørsmål må avgjøres i forhold til den enkelte sak. Dette taler generelt for å velge organisasjonsstrukturer som sjeldnere reiser habilitetsspørsmål. Krav til strukturell separasjon må imidlertid også ses i lys av mulige tap av samdriftsfordeler.
Som det fremgår, er konkurranseforholdene for avfall påvirket av flere regelverk. En bevisst holdning fra kommunenes side vil derfor være svært viktig for å få til fungerende systemer.