Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:656 (2005-2006)
Innlevert: 21.03.2006
Sendt: 22.03.2006
Besvart: 29.03.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Er finansministeren enig i at det kan være et problem at enkelte eiendomsmeglere knytter til seg egne takstmenn, at dette kan være en utfordring for en fri og uavhengig takstvurdering, og hvilke tiltak vil finansministeren i så fall iverksette?

Begrunnelse

Gjennom media har vi fått opplyst at DnB NOR Eiendom ønsker å knytte til seg egne takstmenn, og benytte seg av et eget opplæringsprogram. Norges Takseringsforbund er bekymret for at dette kan true den frie og uavhengige rollen til takstmenn, og fra flere hold påberopes det at kjøper av eiendom kan bli den tapende part. Tilliten til taksten som settes på eiendom, kan trekkes i tvil hvis eiendomsmeglere engasjerer kun egne takstmenn, som har gjennomgått egen opplæring av eiendomsmeglingsfirmaet. Blant annet er motargumentene mot en slik ordning at man frykter at takstmenn da av lojalitet setter takst meget høyt for å oppnå bedre salgssum, og i tillegg at mangler ved eiendommen kan noteres og presenteres på en slik måte at selskapet har ryggen fri ved en mulig konflikt i etterkant. For veldig mange er kjøp av eiendom den største investeringen man foretar seg, og det vil være viktig å ha et forbrukerperspektiv på slike saker. Derfor vil det være av stor interesse å få statsråden syn på denne utviklingen. Undertegnede er kjent med at innstillingen fra Eiendomsmeglingslovutvalgets er på høring, og at dette vil danne grunnlaget for et fremlegg overfor Stortinget på et senere tidspunkt. Men det bør være i forbrukernes interesser at denne konkrete saken sees på snarest mulig, og at man ikke avventer behandlingen av eiendomsmeglingsloven.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Bruken av takst ved eiendomsoverdragelser er ikke regulert i lovverket. I praksis er det imidlertid vanlig at det er selger som velger takstmann og inngår kontrakt med denne.

Selgers valg av takstmann vil kunne være et resultat av en anbefaling fra den involverte eiendomsmegler. I den grad eiendomsmegler har egne interesser i takstmannens utførelse av sitt arbeid, kan denne tilknytning mellom takstmenn og eiendomsmegler representere et problem. Denne tilknytningen må særlig sies å være problematisk der eiendomsmegler og selger har ulik interesse i takstmannens vurderinger. Slike interessemotsetninger mellom eiendomsmegler og selger vil oppstå om det, før takstmannens vurdering innhentes, er avtalt at meglers godtgjørelse skal baseres på omsetningsprisens relasjon til takst. I andre henseender kan eiendomsmegler og selger ha sammenfallende interesse i at takstmannen utfører en best mulig, og mest mulig objektiv takstvurdering. I slike tilfeller kan det være en fordel at takstmannen velges av eiendomsmegler eller eiendomsmeglerforetak, fordi disse rimeligvis har bedre grunnlag for å skille mellom takstmenn og også fordi takstmenn i slike tilfeller har mer å tape i potensielt bortfall av fremtidig arbeid dersom det er kvalitetsbrister i taksten.

Det som her er sagt gjelder uavhengig av om tilknytningen skjer på foretaksnivå, ved at det er eiendomsmeglerforetaket som knytter til seg bestemte takstmenn, eller om det er den enkelte eiendomsmegler som har tilknytning til en bestemt takstmann. En kan imidlertid ikke se bort fra at den åpenhet som gjerne følger med at tilknytningen skjer på foretaksnivå faktisk er en fordel for forbrukerne i denne sammenheng.

I sin utredning NOU 2006:1 om eiendomsmegling (som er på høring med frist til 2. mai 2006) har et flertall i Eiendomsmeglingslovutvalget gått inn for et forbud i eiendomsmeglingsloven mot at eiendomsmegleren mottar "inntekter eller andre fordeler fra andre enn oppdragsgiver for utføringen av oppdraget, herunder av tjenesteytere som benyttes for gjennomføringen av det". Eiendomsmegler kan etter dette ikke motta honorar eller "pay back" fra takstmannen for å ha skaffet vedkommende oppdraget.

Eiendomsmeglingslovutvalget har også drøftet dagens praksis med bruk av takst i relasjon til spørsmålet om eiendomsmeglers undersøkelses- og opplysningsplikt. Ifølge utvalget er det ønskelig at det fremkommer flere opplysninger om tekniske forhold ved eiendommer som overdras enn det som er tilfellet i dag. Den form for teknisk dokumentasjon av boligen som i dag omtales som "verdi- og lånetakst" er ifølge utvalget ikke tilstrekkelig til å avhjelpe problemet. Etter utvalgets vurdering vil opplysninger om eiendommens tekniske tilstand best fremkomme ved at teknisk kyndige personer undersøker eiendommen og fremlegger en mer omfattende rapport om eiendommen. I denne forbindelse viser utvalget til den boligsalgsrapport som er utarbeidet av Boligtakstutvalget (nedsatt av Barne- og familiedepartementet høsten 2003, utvalget avga sin rapport i august 2005). Hvorvidt bruken av et slikt dokument skal gjøres obligatorisk eller gi selgeren lovbestemte fordeler med hensyn til risikoen for å bli møtt med mangelskrav (sistnevnte løsning er gjennomført i Danmark), tar utvalget ikke stilling til. Reglene bør ifølge et samlet utvalg gjennomføres i avhendingsloven og vurderingen bør derfor etter utvalgets syn skje i forhold til denne loven. (Et mindretall i utvalget gikk inn for at dersom ikke reglene tas inn i avhendingsloven, bør de tas inn i eiendomsmeglerloven).

De spørsmål som er tatt opp i ditt brev og som er omtalt ovenfor vil bli vurdert i forbindelse med oppfølging av Eiendomsmeglingslovutvalgets innstilling.