Elisabeth Vik Aspaker (H): Landsforeningen for Trafikkskadde har i en henvendelse tatt opp viktigheten av å få fjernet det såkalte "kan-fradraget" i skadeerstatningsloven § 3-1 tredje ledd. Bestemmelsen virker urimelig fordi forsikringsbransjen markedsfører forsikringsprodukter som den skadelidte senere ikke kan ha nytte av, og det er kommet viktige innrømmelser fra forsikringsbransjen i saken.
Vil justisministeren ta initiativ til en endring av lovverket på dette punkt, og når kan eventuelt sak om dette forelegges Stortinget?
Begrunnelse
Bestemmelsen om det såkalte "kan-fradraget" i skadeerstatningsloven § 3-1 tredje ledd opptar mange fordi den kan praktiseres på en måte som innebærer at forsikringstaker risikerer ikke å få utbytte av eventuelle personskadeforsikringer man har tegnet. Det kan med rette hevdes at "kan-fradraget" virker urimelig når det betyr at forsikringsbransjen i realiteten markedsfører forsikringsprodukter som den skadelidte senere ikke kan ha nytte av.
Landsforeningen for Trafikkskadde er ikke alene om å engasjere seg i saken. Høyesterett har i en dom fra 1999 (Norsk Retstidende, 1999, side 1382) anmodet lovgiver om å se nærmere på denne regelen. I den aktuelle høyesterettssaken fikk to mindreårige som hadde mistet sine foreldre i en trafikkulykke, redusert sine erstatninger med 350 000 kr hver pga. foreliggende forsikringsordninger. Slikt strider mot folks rettsfølelse, og forsikringsselskapene har innsett at de er på kollisjonskurs med sine kunder. For eksempel har If Skadeforsikring uttalt til Aftenposten 14. februar 2003 at "når kunder er forutseende og tegner egen skadeforsikring, er det rimelig at de også får glede av denne". Med bakgrunn i dette utfordres justisministeren til å gripe fatt i saken, og vurdere hvordan skadeerstatningsloven kan endres for bedre å ivareta den skadelidtes interesse.