Begrunnelse

I henhold til brannteknisk testing for typegodkjenning (Norsk Standard) blir piper testet både ved 350°C og 500°C, samt en "pipebranntest" ved 1 000°C. Ved denne typegodkjenningen blir piper testet med utvendig overflatebehandling tilsvarende den overflatebehandlingen som pipen vil få når den er oppmontert i de "tusen hjem". Temperatur på veggen der pipen står oppført, blir hele tiden registrert og tatt stilling til, slik at man kan forsikre seg om at piper som blir godkjent for å oppføres inntil brennbare vegger ikke skaper branner. I kommunalministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 419, vises det til en vurdering fra 2005 bygd på et oppdrag SINTEF NBL gjennomførte på bestilling fra Norsk Leca i 1980. I denne testen ble Leca-pipen testet med utvendig overflatebehandling som slemming ved temperatur på røyken ved kun 350°C. Den registrerte temperaturen mot vegg var for høy når alle sidene var slemmet. Puss og maling gir vesentlig bedre tetthet enn slemming, og det er underlig at SINTEF NBL likevel gir positiv vurdering med tanke på at man vanligvis tester piper med temperaturer opp mot 1 000°C.
Piper skal ikke være utette, fordi utette piper fører til nedkjøling av avgasser som skaper kondens av bek og sot på innsiden av pipen. En undersøkelse som ble gjennomført i Sverige ved Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm viser at tørr sot i piper er ekstremt eksplosjonsfarlig. En tilsvarende norsk undersøkelse ble satt i gang av Forsikringsforbundet ved ekspertgruppen Fastbrenselutvalget. Norge hadde i mange år mye lavere krav til pipetetthet enn de andre nordiske landene, men innførte krav til pipetetthet tilsvarende kravene i andre nordiske land i 1987. Tresjikts elementskorsteiner som AS Norsk Leca hadde produsert fra 1969 levde ikke opp til de nye kravene Leca i mange år hadde trenert, og de kom derfor med en ny modell i 1987 etter at de nye kravene ble innført. I forbindelse med 4 dødsbranner med til sammen 11 døde fant man at pipen hadde sprukket utvendig. Man fant rester etter sot i isolasjonen innenfor sprekken, men bare der. Brannene ble befart av ekspertgruppen Fastbrenselutvalget oppnevnt av Forsikringsforbundet. Den norske undersøkelsen ble stoppet av direktør Berge i BE i samråd med direktør Schmidt Pedersen ved SINTEF NBL. Dette til tross for at forskerne ved SINTEF NBL og prosjektgruppen Fastbrenselutvalget mente at prosjektet måtte fullføres. Fastbrenselutvalget hadde stor faglig tyngde og bestod av landets beste fyringseksperter.