Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:660 (2005-2006)
Innlevert: 23.03.2006
Sendt: 23.03.2006
Besvart: 28.03.2006 av justisminister Knut Storberget

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Justisministeren viser i sitt svar på spørsmål nr. 509 om norske feieres frustrasjon over å måtte godkjenne utette piper, til at DSB nå utarbeider en ny veileder for myndighetsutøvelse for norske feiere.
Kan statsråden gjøre rede for hvordan den nye veiledningen vil forholde seg til utette piper fra 1969-1987 oppført mot brennbar vegg, og om elementskorsteiner fra perioden skal måtte leve opp til de samme tetthetskravene som stilles til nye piper?

Begrunnelse

I henhold til brannteknisk testing for typegodkjenning (Norsk Standard) blir piper testet både ved 350°C og 500°C, samt en "pipebranntest" ved 1 000°C. Ved denne typegodkjenningen blir piper testet med utvendig overflatebehandling tilsvarende den overflatebehandlingen som pipen vil få når den er oppmontert i de "tusen hjem". Temperatur på veggen der pipen står oppført, blir hele tiden registrert og tatt stilling til, slik at man kan forsikre seg om at piper som blir godkjent for å oppføres inntil brennbare vegger ikke skaper branner. I kommunalministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 419, vises det til en vurdering fra 2005 bygd på et oppdrag SINTEF NBL gjennomførte på bestilling fra Norsk Leca i 1980. I denne testen ble Leca-pipen testet med utvendig overflatebehandling som slemming ved temperatur på røyken ved kun 350°C. Den registrerte temperaturen mot vegg var for høy når alle sidene var slemmet. Puss og maling gir vesentlig bedre tetthet enn slemming, og det er underlig at SINTEF NBL likevel gir positiv vurdering med tanke på at man vanligvis tester piper med temperaturer opp mot 1 000°C.
Piper skal ikke være utette, fordi utette piper fører til nedkjøling av avgasser som skaper kondens av bek og sot på innsiden av pipen. En undersøkelse som ble gjennomført i Sverige ved Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm viser at tørr sot i piper er ekstremt eksplosjonsfarlig. En tilsvarende norsk undersøkelse ble satt i gang av Forsikringsforbundet ved ekspertgruppen Fastbrenselutvalget. Norge hadde i mange år mye lavere krav til pipetetthet enn de andre nordiske landene, men innførte krav til pipetetthet tilsvarende kravene i andre nordiske land i 1987. Tresjikts elementskorsteiner som AS Norsk Leca hadde produsert fra 1969 levde ikke opp til de nye kravene Leca i mange år hadde trenert, og de kom derfor med en ny modell i 1987 etter at de nye kravene ble innført. I forbindelse med 4 dødsbranner med til sammen 11 døde fant man at pipen hadde sprukket utvendig. Man fant rester etter sot i isolasjonen innenfor sprekken, men bare der. Brannene ble befart av ekspertgruppen Fastbrenselutvalget oppnevnt av Forsikringsforbundet. Den norske undersøkelsen ble stoppet av direktør Berge i BE i samråd med direktør Schmidt Pedersen ved SINTEF NBL. Dette til tross for at forskerne ved SINTEF NBL og prosjektgruppen Fastbrenselutvalget mente at prosjektet måtte fullføres. Fastbrenselutvalget hadde stor faglig tyngde og bestod av landets beste fyringseksperter.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Den kommende veilederen i myndighetsutøvelse vil, som navnet tilsier, være en veileder rettet mot brann- og feiervesenets utøvelse av forvaltningsmyndighet gjennom deres tilsynsaktiviteter. Veilederen går ikke inn på det konkrete, tekniske skjønnet som feieren i kraft av sin utdanning og erfaring må utøve. Dette faglige skjønnet skal utøves slik det også er redegjort for i svaret til spørsmål nr. 509.

Veilederen vil dermed gjøre det helt tydelig at feierne ikke har noen godkjenningsmyndighet i forhold til piper, verken for tresjikts elementskorsteiner eller noen annen type. Veilederen vil imidlertid vise feieren hvilke muligheter han eller hun har for å synliggjøre boligeiers ansvar. Feieren kan ut fra sin faglige vurdering gi eier av fyringsanlegget pålegg som spenner fra forbud mot bruk eller rehabilitering til hyppigere tilsyn. Feierens faglige vurderinger knyttet til brannsikkerheten baserer seg på skorsteinens montering og tilstand, at ildstedet er montert riktig og brukes riktig.

Som nevnt i tidligere svar til spørsmål nr. 509 og spørsmål nr. 415, har tresjikts elementskorsteiner bygget i perioden 1969 til 1987 vært underlagt en faglig utredning på grunn av gjentatte påstander om brannfare. Norsk Brannvernforening med tilknyttede uavhengige spesialister stod for utredningen. Rapporten konkluderte, slik kommunalministeren og jeg tidligere har referert overfor stortingsrepresentanten, at eventuell brannfare knyttet til disse skorsteinene henger sammen med feil montering. Også brannstatistikken over brannårsaker viser at tresjikts elementskorsteiner bygget i perioden 1969 til 1987 ikke utgjør noen økt brannfare. Feil montering eller feil fyringsmønster er hovedårsakene til at brann i tilknytning til ildsteder oppstår.