Skriftlig spørsmål fra Marit Nybakk (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:667 (2005-2006)
Innlevert: 24.03.2006
Sendt: 27.03.2006
Besvart: 30.03.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Marit Nybakk (A)

Spørsmål

Marit Nybakk (A): Søndag den 19. mars i år ble det avholdt presidentvalg i republikken Hviterussland. Offisielle tall derfra viser at den sittende president, Aleksandr Lukasjenko, vant valget med 83 pst. av stemmene. Valgobservatører og OSSE er svært kritiske til måten valget ble gjennomført på.
Hva mener utenriksministeren om måten valget ble avholdt på, og vil utenriksministeren ta denne saken opp i dertil egnede fora?

Begrunnelse

Hviterussland fikk selvstendighet i 1991, etter sju tiårs innlemmelse i Sovjetunionen. Men selv etter å ha fått egen selvstendighet som stat, har Hviterussland opprettholdt tette politiske og økonomiske bånd til Russland. Båndene til Moskva er på mange måter tettere i dag enn på mange år, og Hviterusslands bånd til Moskva er, etter alt å dømme, tettere enn det noen annen tidligere Sovjet-stat har. De bilaterale forhold blir mellom annet regulert av en unionsavtale mellom Russland og Hviterussland, inngått 8. desember 1999.
I juli 1995 ble den nåværende presidenten i Hviterussland, Aleksandr Lukasjenko, valgt til Hviterusslands første president. Siden maktovertagelsen har Lukasjenko tatt i bruk autoritære metoder for å opprettholde sin egen maktposisjon. Dette har mellom annet redusert ytringsfriheten, og det stilles nå store spørsmålstegn ved riktigheten av det nylig gjennomførte valget.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringen er kritisk til gjennomføringen av presidentvalget i Hviterussland. Valget var ikke i samsvar med prinsipper for frie og demokratiske valg, og opposisjonen har gjennom valgkampen vært utsatt for en rekke omfattende tilfeller av trakassering og arrestasjoner. Opposisjonskandidatene har ikke fått tilstrekkelig tilgang til statlige medier og myndighetene har lagt sterke begrensninger på virksomheten til uavhengige medier.

Sikkerhetsstyrkenes beskyldninger mot frivillige organisasjoner og fredelige demonstranter om at disse planlegger terrorhandlinger, framstår som absurde og Regjeringen har tatt klar avstand fra dette. Da vi også var vitne til hvordan sikkerhetsstyrkene behandlet fredelige demonstranter i forrige uke, minnet dette om tilstander som vi ikke lenger skulle tro var mulig i hjertet av Europa i vår tid.

Regjeringen har fordømt arrestasjonene av de hviterussiske demonstrantene og opposisjonelle og beklaget sterkt at hviterussisk politi oppløste teltleiren på Oktoberplassen i Minsk. Situasjonen ble også drøftet med den russiske statsministeren, som var på besøk i Norge nå denne uken.

Jeg vil også legge til at Norge holdt den 23. mars d.å. et eget innlegg i OSSEs faste råd som var kritisk til valget i Hviterussland. Vi har også sluttet oss til en kritisk EU-erklæring om valget og vi har holdt innlegg i NATOs råd og framført de norske synspunkter.

Norge har dessuten sluttet seg til EUs visumsanksjoner mot det hviterussiske regimet. Vi vurderer nye sanksjoner og reaksjoner, noe EU også gjør, og vi bør i så fall slutte oss til disse. Norge vil på eget initiativ og sammen med andre land fortsatt markere avstand til et regime som i økende grad unnlater å respektere borgernes demokratiske rettigheter.

Det sitter nå mange opposisjonelle i fengsler i Hviterussland og fra norsk side fortsetter vi å legge betydelig press på hviterussiske myndigheter for å frigi disse og for å bedre vilkårene generelt for den politiske opposisjonen i landet. Hovedmålet framover er å sikre respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at opposisjonen kan drive sin virksomhet under forhold som i andre europeiske land.

Representanter for hviterussisk opposisjon er velkomne til Norge for samtaler om situasjonen i sitt land og den fremste hviterussiske opposisjonslederen, Aleksandr Milinkevitsj, vil besøke Norge i nær framtid. Da vil jeg møte ham.

Norge vil også øke støtten til uavhengige organisasjoner, fri presse og andre talsmenn for demokratiske reformer i Hviterussland. Vi ønsker å bidra til å utvikle et sivilt samfunn hvor det er rom for opposisjon, og vi vil være med på å bidra til at Hviterussland også etter hvert kan integreres tettere i det europeiske samarbeidet.

Her vil vi fortsette å samarbeide nært med både norske og utenlandske frivillige organisasjoner som har god kunnskap om og kontakt med hviterussiske miljøer.