Svar
Trond Giske: Da spørsmålet er foranlediget av den aktuelle diskusjonen om forholdet mellom staten og Den norske kirke, og det i begrunnelsen er vist til Opplysningsvesenets fond, har departementet i anledning spørsmålet innhentet uttalelse fra fondet, som i brev 3. d.m. uttaler:
"Det er inngått en lang rekke avtaler på Opplysningsvesenets fonds eiendommer. Eiendomsforvaltningen har som mål at verdier og inntekter skal øke. Likevel inngås det noen avtaler for å imøtekomme allmennhetens interesser.
1. Avtaler inngått for å øke verdien
De fleste avtalene er inngått for å øke inntektene fra eiendommene og dermed eiendomsverdien. Det mest typiske eksempelet er avtaler om tomtefeste som er inngått for å sikre at fondet beholder verdistigningen på tomtene og får en sikker inntekt. Andre avtaler kan for eksempel være arealer til lagring utendørs og parkering, utnyttelse av fallrettigheter, forpaktning, jordleie, basestasjoner for mobil kommunikasjon, båtfester, jakt- og fiskerettigheter og leie av fondets bygninger. Avtalene kan gjelde for en begrenset tid, løpe til de blir sagt opp og noen få kan være evigvarende.
Opplysningsvesenets fond inngår også avtaler for aktivt å bidra til verdistigning på eiendommene. Det er for eksempel å utnytte potensialet for småkraft eller drive eiendomsutvikling gjennom endret regulering fra landbruks-, natur- og friluftsområder til områder regulert til bolig eller næring.
2. Avtaler og klausuleringer som kan være verdiforringende
Noen avtaler kan ha en negativ betydning for eiendomsverdien fordi de ikke gir inntekter som tilsvarer de negative konsekvensene av bruken og båndlegger arealer som kunne vært benyttet til annet bruk. Et typisk eksempel er korridorer til høyspentledninger. Andre eksempler kan være skytebaner, fyllplasser, lysløyper og turstier. Det kan også være andre forhold enn avtaler som er verdiforringende. Klausulerte retter til beite for naboer, atkomstretter, vedretter og brønnretter. Videre det kan også være hevdet retter til bruk. Slike vil det naturligvis ikke være betalt for, men de kan ha en verdireduserende effekt i dag.
Det er viktig å si om slike avtaler eller retter at de ikke har vesentlig betydning for de samlede eiendomsverdiene.
3. Omsetteligheten til fondets eiendommer
Fondet eier ca. 440 preste- og bispeboliger med boplikt for prester og biskoper. Fondet er på grunn av boplikten samtidig forpliktet til å eie og holde ved like disse boligene. Bopliktordningen gjør preste- og bispeboligene vanskeligere omsettelige enn de ville vært uten boplikten. Leietakere med boplikt har som oftest subsidiert leie, boplikten kan derfor sies å redusere presteboligenes verdi for fondet. Presteboligene representerer dessuten en betydelig kostnad.
Fondet er også eier av mange gårdsbruk, både forpaktningsbruk og jordleiebruk. Disse brukene kan selges, men salgene kan ofte være avhengig av delingstillatelse, og at kjøperen får konsesjon. Konsesjonsreglene har til hensikt å holde prisen på landbruksjord nede, og er dermed verdireduserende. Dessuten forsinker disse reglene prosessen med salg av brukene.
Festetomter kan selges ved at festerne innløser festeavtalene og blir eiere av tomtene der de har satt opp hus. Omsetteligheten av festetomter er derfor avhengig av festerens ønske om å kjøpe. Fondet har innløst over 8 000 festeavtaler de siste 20 årene, og disse tomtene er solgt til antatt markedspris. Avtalene har derfor ikke vært verdiforringende. Med reglene i den nye tomtefesteloven der bortfester plikter å innløse festeavtaler mot et vederlag på 40 pst. av tomteverdien eller 30 ganger oppregulert festeavgift medfører at tomtene innløses under markedspris."
Jeg viser til dette, der det framgår at Opplysningsvesenets fond har inngått en rekke avtaler med tredjepart, som del av sin eiendomsforvaltning. Slike avtaler inngås innenfor rammen av de retningslinjer m.m. som gjelder for fondets forvaltning. I pkt. 2 i uttalelsen understreker fondet at de avtaler og klausuler som kan virke verdiforringende, ikke har vesentlig betydning for de samlede eiendomsverdiene. I pkt. 3 i uttalelsen peker fondet på de generelle rammebetingelsene som påvirker fondets eiendomsverdier.
Med hensyn til spørsmålet om det foreligger oversikt over hvilke avtaler som er inngått, kan jeg opplyse at det i årene etter at Stortinget behandlet fondets eiendomsforvaltning på 1980-tallet, jf. St.meld. nr. 64 (1984-85) og Innst. S. nr. 222 (1984-85), har vært foretatt en omfattende gjennomgang og registrering av fondets eiendommer i forbindelse med ulike salgs- og verdivurderinger. Det foreligger derfor gode oversikter over de ulike typer avtaler fondet har inngått.