Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:691 (2005-2006)
Innlevert: 30.03.2006
Sendt: 31.03.2006
Besvart: 18.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Jeg viser til mitt skriftlig spørsmål nr. 596 av 10. mars, besvart 22. mars av finansministeren. Svaret er dessverre ikke tilstrekkelig konkret, og jeg ønsker derfor presist svar på følgende:
Mener finansministeren at en sjablongmetode for fastsettelse av takst som grunnlag for eiendomsskatt er akseptabel å benytte dersom denne metoden i flere tilfeller gir klart høyere eiendomsverdi enn en eiendoms objektive omsetningsverdi, og hvilke krav mener finansministeren må stilles til slike sjablongmetoder?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Bruk av sjabloner ved taksering for eiendomsskatteformål kan benyttes som et hjelpemiddel ved fastsettelsen av eiendomsskattetakstene.

Som det ble redegjort for i mitt forrige svar fremgår det av byskatteloven § 4, jf. eigedomsskattelova § 33, at det er eiendommens objektive omsetningsverdi som skal legges til grunn ved takseringen for eiendomsskatteformål. Denne regelen gjelder selvsagt også når kommuner bruker sjabloner for å fastsette eiendomsskattetakstene. Mener den eiendomsskattepliktige at taksten er satt for høyt kan den påklages. Ved utforming av sjablonløsninger tas det generelt hensyn til at takstnivået må holdes innenfor omsetningsverdiene. Det kan da forekomme enkelttilfeller hvor taksten på grunn av spesielle forhold blir for høy i forhold til dette, slik at taksten må settes ned. Slike enkeltvise behov for nedsettelser er ikke noe argument mot bruk av sjabloner, men en erkjennelse av at treffsikkerheten for dem kan variere og tilsier en korreksjonsmekanisme.

Et grunnleggende hensyn bak eiendomsskatteloven er likhetshensynet, dvs. at eiendommer av samme karakter innen samme kommune skal behandles likt. Dette innebærer at kommunen må legge de samme verdsettelsesprinsippene til grunn ved taksering av likeartede eiendommer beliggende i forskjellige deler av kommunen. Her vil bruken av sjabloner kunne by på fordeler gjennom likebehandling, samtidig som det vil være en utfordring for kommunene å finne sjabloner som også hensyntar ulikheter mellom eiendommene. I praksis kan dette bety at deler av takstfastsettelsene må skje utelukkende på grunnlag av befaring, eller gjennom en kombinasjon av sjablonbruk og konkrete vurderinger, jf. som nevnt ovenfor at sjablonene kun er ment å være et hjelpemiddel som kommer i tillegg til det øvrige takseringsarbeidet for hver enkelt eiendom.